Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Et åpent arbeidsliv
Norge, endelig er jeg her. I løpet av de tre årene har jeg lært det norske språket. Jeg har prøvd å bære med meg håpet jeg hadde i Syria, prøvd å bygge min vei og oppnå mine mål. Jeg har blitt kjent med folk og fått venner. Jeg begynte å snakke norsk, og vennene mine hjalp meg til å uttale riktig.
Da jeg kom til Norge, gikk jeg på norskkurs i seks måneder. Så begynte jeg å jobbe på et bakeri i Vennesla som praksis. Jeg jobbet der og ble kjent med mange. Jeg elsker å skrive, og elsker å jobbe med det, men å jobbe i bakeriet var mitt første skritt på veien dit. På bakeriet møtte jeg en gang en journalist. Jeg fortalte ham at jeg elsker å skrive, og fikk ham til å lese en av artiklene mine som jeg skrev på norsk. Han likte det jeg skrev, og han hjalp meg til å få en praksisplass i en kjent avis her i byen. Etterpå begynte jeg å skrive der flere ganger, om mange forskjellige temaer.
Nå studerer jeg på videregående, for å få studiekompetanse. Etter sommeren skal jeg studere media og kommunikasjon på universitetet, og jeg ønsker å fortsette studiene for å nå min drøm.
Jeg har opplevd mye vanskelig, men håpet jeg holdt på har gjort at jeg alltid har vært sterk, at problemene ikke har drept meg, men gjort meg sterk.
Arbeidslivet her lærte meg mye. Det lærte meg at en sosial person vil møte mange muligheter, men også vanskeligheter på grunn av kulturforskjeller. Du må være forberedt på alt. Du vil møte de som ikke vil snakke med deg. Du må forstå det. Det er også mulig å treffe de som vil snakke med deg, men de liker ikke å begynne å snakke. Det må du også forstå. Mennesker er ulike, selv om vi lever i et felles samfunn. Vi har forskjellige måter å tenke på. Smil til livet og til folk, så vil livet og folkene smile tilbake. Ta sjanser og aldri mist håpet.
Skrevet av Haya Tourkou
