Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
En vinter på hell
– I høst så vi mange våte kjellere og oversvømte veier på Sørlandet. Hvordan kan vi forberede oss på fremtidens vær?
– Det blir ikke ekstreme forandringer i Norge med det første, men vi bør være forberedt på mer kontraster: Flere og mer langvarige våte episoder, tørkeperioder og skogbranner for eksempel. Det blir mer av alt, men mediene overdriver litt. Norge har ikke så store flate partier ut mot kysten, og er derfor ikke like sårbart som andre steder i verden når havet stiger.
– Når begynte du å interessere deg for været?
– En kamerat og jeg skulle reise alene på ferie, og sjekket tekst-TV for å se hvor det var varmest. Jeg ble nysgjerrig på hvorfor det var varmere noen steder enn andre. Dette, sammen med at jeg fikk en kjæreste som ville studere i Oslo, gjorde at jeg gikk bort fra planlagte sivilingeniørstudier i Trondheim og ble meteorolog.
– I hvilken grad påvirkes du av været?
– Jeg merker det når vi går fra en lengre periode med en bestemt type vær til en annen. Slike overganger merker man på kropp, søvn og energi, man blir mer trøtt. Det kontrastfylte været gjør forøvrig Norge til et av de vanskeligste stedene i verden å melde været.
– Kan vi stole på værmeldingen?
– Den blir bedre og bedre for hvert år. Før kunne man si noe to–tre dager fram i tid, nå melder vi gjerne for 14 dager. En av grunnene til at vi har så bra datamaskiner i dag, er fordi astronomi og meteorologi krever det og er med på å drive den teknologiske utviklingen framover.
– Du var tidligere hos Meteorologisk institutt, hva slags tilbakemeldinger fikk dere værmeldere fra folket?
– Det hendte folk ringte for å klage på dårlig vær. Vi hadde også noen faste innringere. En eldre dame ringte hver kveld og lurte på temperaturen på Blindern, selv om hun bodde i Bærum. En bonde var alltid redd for minusgrader, mens andre ringte fordi de var redde for lyn og torden, og vi måtte fungere som terapeuter.
– I dag driver du eget selskap som leverer meteorologiske tjenester. Hva kan du tilby som ikke finnes på nett?
– På nett finner du punktbaserte varslinger. Du velger et definert område, men får ikke oversikt over hele landet under ett. Jeg har oversikt over hele Norge samtidig. Selskaper som selger sesongbaserte varer vil kanskje vite når og hvor det blir hvilke temperaturer, mens alpinanlegg trenger kontroll over vindkast og strømleverandører ønsker å planlegge produksjonen. På nett er været temperaturstyrt, og viser automatisk regn ved plussgrader. Det stemmer ikke alltid, det hender vi har snø ved tre–fire plussgrader. Jeg jobber for å få bort slike feilmarginer.
FAKTA:
Bjart Eriksen (37)
Stilling: Seniormeteorolog og grunnlegger av Metconsult Eriksen, som selger meteorologiske tjenester til selskaper i inn- og utland
Familie: Samboer, fire døtre, hest og katt
Bor: Fra Tinnheia, bor på Søm etter 16 år utenbys
