SPENN
Veien var kort tiL shippingbransjen for Inger Louise Molvær.
Med en far som
hadde jobbet i shipping
hele livet, fattet hun tidlig
interesse for faget.
– Jeg elsker båtene.

Elsker shipping og Melodi Grand Prix

20.04.2018 | Tekst: Jan Frantzen, foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Inger Louise Molvær analyserer offshore-markedet for rederigiganten Solstad Farstad i Grimstad. Og har store planer for Eurovision-finalen i Lisboa.
- Jeg har ikke noe talent. Og det mener jeg helt oppriktig. Men jeg er litt flink til alle tingene man må gjøre i denne jobben. Totalt sett blir det en ganske bra pakke, sier Inger Louise Molvær.

I mars begynte hun i rederiet Solstad Farstad i Grimstad, hvor hun jobber med analyse og befraktning. Selskapet er en sammenslåing av Solstad Offshore (som i 2016 fusjonerte med REM Offshore), Farstad Shipping og Deep Sea Supply. Totalt har de nå rundt 150 fartøy i sin flåte.



- De har skapt et gigantisk selskap – et av de største i verden på dette området, med en spennende og variert flåte. Det er fantastisk å kunne jobbe for et så stort, fint selskap uten å måtte flytte fra Kristiansand. Vi prøver å skape en helt ny visjon her - finne en ny vei sammen, og det er veldig spennende å være en del av den prosessen, sier hun.

Lidenskap

Molvær har norsk far og skotsk mor. Familien flyttet til Skottland før hun ble født, og Molvær kunne ikke norsk før hun flyttet til Norge for ti år siden. Hun behersker språket godt i dag, men slår over til engelsk halvveis i samtalen med Spenn – og holder seg til det resten av intervjuet. Molvær sier faren må ta «skylda» for at offshore-bransjen er blitt en lidenskap for henne.

- Han har jobbet der i hele sin karriere, så den har alltid vært en del av livet mitt. Det er ikke så mange kvinner som jobber i denne bransjen, men for meg er det helt naturlig. Jeg elsker den, rett og slett.

- Hva er det du elsker?

- Først og fremst båtene. Offshoreshipping er et nisjemarked, og veldig spennende. Og det er uforutsigbart. Det kan være veldig bra en dag, og så gå helt ned den neste.

Hektisk

Molvær er fersk i jobben i Grimstad, og vet ikke helt hvordan hverdagen vil bli seende ut. Men det aller viktigste er å holde seg oppdatert på markedet.

- Man må vite hvilken båt som er ledig i dag, hva er konkurransen, hvilke oljeselskap trenger båt akkurat nå, hvor lenge, hva trenger de den til, hva er markedsnivået og hvor høyt eller lavt må vi by for å få den jobben. Det er mange ting å holde seg oppdatert på, sånn er det i spotmarkedet.

- Hektisk, altså?

- Ja. Særlig i min situasjon, med tre små barn og en mann som jobber offshore og kan være borte opptil 5-6 uker. Men jeg trives med det. Jeg hater det når livet er kjedelig og ingenting skjer.

Nedturen i bransjen de siste årene, er veldokumentert. Men optimismen er tilbake, også hos Molvær.
Man må bruke de kortene man har fått utdelt. Noen ganger er det en fordel å være kvinne, andre ganger er det en ulempe

- Det har blitt bedre, men vi er ikke der ennå at alle båtene kan komme ut av opplag. Det er ikke behov for alle ennå. Men de har boret i Nordsjøen siden tidlig syttitall, og det er en betydelig flåte med fartøy og oljerigger som gjør at de kan utføre denne jobben. Så når markedet blir bedre, så er det Nordsjøen som får merke oppgangstidene først. Vi er ikke tilbake til det normale, og storhetstiden kommer ikke tilbake med det første, men vi begynner å merke effektene av mer aktivitet. Flere kontrakter blir skrevet og folk har mer å gjøre. Sammenligner vi med deler av Asia, Sør-Amerika og Vest-Afrika, så er de på vei i samme retning, men de er ikke der helt ennå, sier Molvær.

Fordeler og ulemper

Offshore-industrien har aldri tiltrukket mange kvinner, og Molvær er usikker på hvordan det kan endre seg i fremtiden. Men hun har ikke opplevd det som spesielt utfordrende å ha en karriere i en mannsdominert bransje.

- Man må bruke de kortene man har fått utdelt. Noen ganger er det en fordel å være kvinne, andre ganger er det en ulempe.

- På hvilke måter?

- Det er ikke så mange av oss. Da er det kanskje vanskeligere å glemme meg. Jeg er mer minneverdig enn en hvit norsk mann i 50-årene - for det er tusenvis av dem i denne bransjen. Minuset er kanskje at hvis man gjør en feil, så blir det lagt mer merke til, sier hun.
Vi vokste opp i et veldig internasjonalt hjem. Vi ble oppdratt til å være bevisst på at verden er mer enn vår egen bakgård.

Internasjonal

Molværs karriere tar mye tid. Men hun har ytterligere én lidenskap hun finner plass til. Eurovision Song Contest. Melodi Grand Prix. Hvert år drar hun sammen med sin søster til den internasjonale finalen, og hvert år har hun et spesialsydd antrekk som hun begynner å planlegge i oktober. I mars var hun til stede på den norske finalen i Oslo, noen uker tidligere så hun den danske i Aalborg.

Nå gleder hun seg til Lisboa i mai.

- Jeg liker kostymene, og å kle meg opp. Min søster har en brudesalong i Skottland, og én gang i året designer vi Eurovision-kjoler. Så er det moro å møte mange nye mennesker. Og de man treffer der er ofte veldig liberale. Vi møter ikke så mange som er for Brexit, for å si det sånn.

- Hvor kommer denne interessen fra?

- Vi vokste opp i et veldig internasjonalt hjem. Vi ble oppdratt til å være bevisst på at verden er mer enn vår egen bakgård. Det fins andre land, andre kulturer, andre språk, andre måter å leve på. Foreldrene våre oppmuntret oss til å utforske det, og det gjorde vi med Eurovision. Nå drar vi til steder som vi ellers aldri ville besøkt. For eksempel var vi i Ukraina i fjor, og det er et fantastisk land.

Molvær trekker frem det svenske bidraget «Euphoria», fra 2012, som et høydepunkt i Eurovision-historien. Men er det egentlig lov å ha en svensk favoritt når man er halvt norsk?

- Jeg har ingen problemer med det. Det ville vært vanskeligere for en skotsk jente å ha en engelsk favoritt…



FAKTA: Inger Louise Molvær

Alder: 36

Familie: Gift, tre barn.

Bor: Kristiansand. Opprinnelig fra Peterhead, nord for Aberdeen.

Stilling: Jobber med analyse og befraktning i Solstad Farstad AS. Jobbet som offshoreanalytiker hos skipsmeglerhuset Westshore Shipbrokers i Kristiansand i syv år. Begynte i bransjen i Skottland for femten år siden.
facebook