Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
på Aquarama. Her står hun foran noen av dem: Yvonne Hafkamp (bak f.v., fra Nederland), Fredy Fernandez (India),
Marta Majchrzak (Polen), Arvydas Paskevicius (Litauen), Abdulhamid Younis (Palestina), Hejar Abdulrahman
(Kurdistan), Saman Ahmad (Kurdistan) og Peter Lizamore (Sør-Afrika).
Derfor lønner mangfold seg
- Selv om det ikke har vært en bevisst strategi hos oss, ser vi nå at det har vært et sjakktrekk å ansette ulike nasjonaliteter, forteller Mesel.
Til sammen har Aquarama bad, spa og trening omlag 100 ansatte. 18 av disse har utenlandsk opprinnelse. Hele 16 nasjonaliteter er representert i arbeidsstokken, blant dem er Abdulhamid Younis og Fredy Fernandez.
[caption id="attachment_7797" align="alignleft" width="198"]
Daglig leder på Aquarama, Unni Mesel.[/caption]- Vi er som en stor familie. Kollegene er også mine venner, og jeg har aldri kranglet med noen her, sier Younis, som flyktet fra Palestina til Norge i 2007. Han er utdannet gymlærer og håndballtrener fra Palestina. Da han først kom til Norge tok han vaskejobber og kjørte drosje, før han begynte som badevert i den gamle svømmehallen i 2009. Siden fulgte han med til Aquarama. I tillegg til å arbeide som badevert, jobber han med mindreårige flyktninger i kommunen og som svømmeinstruktør, gjerne 15 timer til sammen daglig.
- Jeg blir alltid glad når jeg kommer på jobb. Her prater jeg med folk hele tiden og hjelper med svømmeteknikk om noen trenger det. Jeg ville hatet å sitte hjemme og kjede meg uten jobb, sier Younis.
Nytt integeringsmottak
Kollega Fernandez ble «headhuntet» fra Spania til et konkurrerende spa i byen, men nå er det den lille verdenen av velvære i Aquarama som gjelder for ham.
- Jeg har jobbet som massør i mange land, og mens jeg jobbet i Spania traff jeg mange nordmenn. Det var der jeg først ble bedt om å komme til Norge. Jeg ble overrasket over hvor smilende, snille og respektfulle nordmenn er, det kjennetegner folk fra Norge, mener massøren, som lærte faget av sin bestefar under oppveksten i India.
- I India er det vanlig at familiemedlemmer masserer hverandre minst en gang i måneden for å unngå sykdom. Det betyr mye for meg å arbeide med det som ligger i blodet mitt.
Ikke alle er like heldige som Fernandez og Younis, som har arbeidet siden de kom til landet. Mens andelen innvandrere som kom direkte ut i jobb eller studier etter å ha fullført kommunens introduksjonsprogram i 2013 var på 55 prosent,
falt den i fjor til 37,5 prosent. Nå håper Kristiansand kommune at den negative trenden vil snu. 27. september ble det nemlig klart at Kristiansand er en av fem kommuner i landet som får nytt integreringsmottak. Her skal det jobbes mer
helhetlig med integrering, tett opp mot næringsliv, universitet og andre viktige aktører. Det vil bli stilt tydelige krav til egeninnsats og deltakelse, de som ikke følger opp vil bli tatt ut av programmet. Til gjengjeld skal de som deltar motiveres med individuell oppfølging og gode kvalifiseringstilbud for å komme raskere i jobb, forteller Elisabeth Engemyr i Kristiansand kommune.
- Det er veldig hyggelig at integrerings- og innvandringsministeren synes vi er gode på integrering i Kristiansand, og dermed valgte oss ut. Det betyr at vi får prøve ut nye tiltak hvor intensjonen er at innvandrere skal komme kjappere ut i jobb ved hjelp av individuell oppfølging, forklarer Engemyr, som jobber som flyktning- og integreringsrådgiver i Kristiansand kommune.
[caption id="attachment_7790" align="alignright" width="612"]
Elisabeth Engemyr er koordinator for flyktningearbeidet i Kristiansand kommune. Hun mener mange bedrifter i altfor stor grad går for det trygge og kjente når de ansetter nye mennesker, og at de må bli flinkere til se verdien i annerledeshet. (Foto: Ingrid Michalsen)[/caption]Et vanskeligere arbeidsmarked blir pekt på som en grunn til at ting tar lengre tid, det er færre jobber ute nå som ikke krever utdannelse.
- Men færre ledige stillinger forklarer ikke alt. Her har bedriftene en jobb å gjøre selv også. Altfor mange velger tradisjonelt og "trygt" når de ansetter nye folk. Arbeidsgivere bør tenke nytt og lære å se verdien i annerledeshet på arbeidsplassen,
sier Engemyr.
Krever egeninnsats
Tallene for Kristiansand er imidlertid ganske gode når man ser på statistikken over lengre tid:
- Ser man på tallene ett år etter at introduksjonsprogrammet, som varer 2,5 år, er fullført, så er 62 prosent av dem i jobb.Ser man etter to år så er 70 prosent i jobb. Der ligger Kristiansand i topp, så det er ikke helt svart. Men vi ønsker å bli
bedre, sier Engemyr.
Kristiansands-ordfører Harald Furre (H) mener integreringsmottaket må ses som et tegn på byens evne til å ta imot våre nye landsmenn. De som havner i det nye integreringsmottaket er en del av den opprinnelige kvoten som skal prøve nye metoder for integrering. Mottaket er et betalt oppdrag som vil skape nye arbeidsplasser i tillegg.
- Hvordan kan vi bli bedre på å integrere?
- I dag varer introduksjonsprogrammet ganske lenge. Man bør kombinere dette og jobb eller studier, slik at de holder på med begge deler parallelt, sier Furre.
Han understreker at næringslivet ikke har et formelt ansvar for å sysselsette flyktninger, men sier det handler om å ta et sosialt ansvar i form av å være positive og tilby dem praksisplasser. Kommunen på sin side skal bli tydeligere på hvor
næringslivet kan henvende seg, da dette kontaktpunktet mangler i dag. Furre mener næringslivet har mye å vinne på å satse på flyktninger.
- Vi snakker om ordentlige ressurssterke folk som har flyktet fra krig og fightet seg gjennom Europa. Dette er noen ordentlige «terriere» som er særdeles motiverte for å komme seg inn i samfunnet. En flott ressurs.
- Hvor viktig er det for integreringen at flyktningene satses på?
- Vi vet at jobb er det aller viktigste for å bli integrert. Både det å stå på egne ben økonomisk, men også å få venner og bekjente gjennom jobb, og bli en del av samfunnet.
Arbeid er integreringsverktøy nummer én. Ser man på tall fra McKinseys rapport, «Diversity Matters» fra 2015, lønner også mangfold seg. I rapporten, som målte tall fra 366 bedrifter i blant annet USA, Storbritannia og Canada gikk det fram at
god kjønnsfordeling i bedriften gir 15 prosent høyere sannsynlighet for å øke lønnsomheten over gjennomsnittet. Men god etnisk fordeling i arbeidsstokken gir hele 35 prosent større sannsynlighet for lønnsomhet over snittet.
- Vi er alltid på jakt etter de dyktigste medarbeiderne, uansett etnisitet eller kjønn. Vi har tilfeldigvis mange kvinner i ledelsen og mange nasjonaliteter på huset. Mange av de dyktigste vi har er fra andre steder i verden, sier Mesel.
Ressurs, ikke problem
Hun har en klar oppfordring til næringslivet:
- Tenk på innvandrere som en ressurs. Det er muligens som å banne i kirka, men jeg tror det finnes flere late nordmenn enn innvandrere. Dessverre tenker ofte nordmenn at jobben er til for dem, ikke motsatt. Jeg sier ikke at det ikke finnes flinke nordmenn, men at andre nasjonaliteter kan være vel verdt å satse på. Min erfaring er at de kanskje viser større takknemlighet og lojalitet, blir lenger i jobben sin og er villige til å strekke seg litt lenger.
Badevert Younis erfarer at utenlandske ansatte oftere vil jobbe kvelder og helger, mens nordmenn ikke er glade i å jobbe ekstra.
- Hvilke råd vil du gi til innvandrere som ikke får jobb?
- Prøv å få norske venner og lær norsk, det hjelper for å forstå kulturen og for å få jobb. Vær med på aktiviteter, råder Younis.
Av sikkerhetsgrunner har Aquarama et minstekrav om å kunne gjøre seg forstått på norsk. Å ha ansatte som også snakker andre språk er en fordel når flere av gjestene ikke er fra Norge.
- Det hender jeg prater arabisk med gjester. Det er ofte lettere å forklare regler og hvordan vi gjør ting her på deres eget språk, sier palestineren.
[caption id="attachment_7793" align="alignleft" width="473"]
Hennig-Olsen Is har familiedag hvert år hvor de har flaggkortesje der alle nasjonene i bedriften er representert, her fra familiedagen i 2014. HR-direktør, Jan-Erik Narvesen, i midten.[/caption]For Hennig-Olsen Is har mangfold på arbeidsplassen vært et tema i mange år, noe de også har høstet mye positiv oppmerksomhet for. HR-direktør Jan-Erik Narvesen sier bedriften rekrutterer ansatte i samarbeid med NAV og forskjellige arbeidsformidlingsbedrifter, og at de gjerne tar inn folk for arbeidstrening. I likhet med Aquarama, er det også hos Hennig-Olsen Is et krav at ansatte kan gjøre seg forstått på norsk av sikkerhetsgrunner. Men de kjører blant annet interne norskkurs for at ansatte skal få utvikle sine språkkunnskaper.
- Språk er noe av det viktigste for å få til en vellykket integrering, det er sentralt for å fungere sosialt og på jobb. Kan du ikke språket, faller du utenfor i veldig mange sammenhenger, sier Narvesen.
Han forteller videre om bedriftens verdigrunnlag «OTTO», som står for «ordentlig, troverdig, trivelig, offensiv».
- Dette ønsker vi at alle ansatte skal identifisere seg med, uavhengig av nasjonalitet, religion, politikk eller kjønn. Vi prøver å skape gode holdninger de ansatte kan ta med seg ut i samfunnet.
Styrke for bedriften
Narvesen kaller isfabrikken «et Norge i miniatyr».
- På mange måter er bedriften vår et speilbilde av samfunnet vi lever i. Den består av nordmenn og mange andre nasjonaliteter med forskjellig religiøs og kulturell bakgrunn.
Ifølge Narvesen bidrar et etnisk mangfold til kunnskap, samtidig som en lærer å bli mer tolerant overfor andre.
- Men mangfoldet kan også bidra til det motsatte; å forsterke stigmatisering. Om enkelte får en erfaring med en som tilfeldigvis er muslim, kan de tenke at alle muslimer er eller gjør sånn. Vi som ledere må være bevisste og tenke gjennom hva som er personlig og hva som er kulturelt relatert, sier Narvesen, og nevner som eksempel da de ville lage et bønnerom på jobb.
- Det var et tiltak som kunne bidratt til å forsterke stigmatisering. Noen kunne spørre hvorfor muslimene her skulle få et bønnerom, og påpeke at de også ville ha et eget sted. Derfor valgte vi heller å kalle det «et rom for stillhet», hvor alle kan ta en pause, uavhengig av religion. Gjør man religiøse eller politiske tilpasninger, kan det fort bli fronter ut av det.
Ved Hennig-Olsen Is har lederne det etniske mangfoldet i bakhodet hele tiden, enten det gjelder utfordringer eller muligheter. De jobber blant annet med å kartlegge kompetansen som ligger hos de ansatte - alle kan jo mye mer enn de bruker
på jobb. Er en av de ansatte utdannet fysiker i hjemlandet? Ja, da kan de kanskje bruke ham eller henne til noe annet enn utgangspunktet var. Narvesen ønsker å gjøre mer av nettopp dette; benytte «den tause kompetansen» for å utvikle nye
løsninger.
- En sammensatt gruppe mennesker tenker så forskjellig i samme situasjon, basert på egen erfaringsbakgrunn. Det kan fort bli en styrke om vi takler det på rette måten.
FAKTA
[caption id="attachment_7799" align="alignright" width="441"]
Flyktningestrømmen til Europa fører med seg nye ressurser og ny arbeidskraft. Hvordan utnytter næringslivet dette? (Foto: Flickr.com)[/caption]> Nyankomne flyktninger i Norge går i dag gjennom et introduksjonsprogram på to og et
halvt år.
> 37,5 prosent av dem gikk direkte
inn i jobb/utdanning etter
programmet i 2015, mot 55 prosent i 2013.
> Målet med fem nylig vedtatte
integreringsmottak i Norge,
er at det skal gå mindre tid før
flyktninger er i jobb/utdanning.
> De fem integreringsmottakene skal
opprettes i Kristiansand, Steinkjer,
Larvik, Bodø og Oslo, og de første skal
være på plass i løpet av 2016.
> I 2015 søkte 31.145 personer
om asyl i Norge, hvorav 9.696
fikk det innvilget. 296 ble bosatt
i Kristiansand, hvorav 64 var
gjenforeninger. I 2016 skal 245
flyktninger (+ gjenforeninger)
bosettes i Kristiansand. Minst 45
av disse skal være enslige barn/
unge.
> I dag er 17,1 prosent av
befolkningen i Kristiansand
innvandrere. Det vil si at de enten
har flyttet hit selv fra et annet land,
eller er barn av personer som har
flyttet hit.
