Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
Der robotene regjerer
Bernt Inge Øhrn, leder for Mechatronics Innovation Lab,høres travel ut. Kalenderen viser 13. november. Han tenker høyt i andre enden av telefonen.
– Jeg tenkte en gang denne uken eller neste?
– Åh, såpass. Skal vi se. Den første ledige tiden vi har er egentlig den 18. desember.
Telefonen hos Bernt Inge Øhrn har knapt stått stille siden Mechatronics Innovation Lab åpnet i august 2017. Det er så vidt han klarer å presse inn en intervjuavtale med SPENN i slutten av november, men det går
akkurat. Interessen for det nyåpnedetestsenteret i Grimstad er skyhøy.
– Det er jo kjempemoro at så mange er interesserte og nysgjerrige på oss, sier Øhrn, idet han viser rundt i den store hallen som rommer roboter, maskiner og høyteknologisk utstyr.
Det var i mai 2017 at de siste midlene fra regjeringen ble garantert, nærmere bestemt 30 millioner kroner. Totalt har staten bevilget 100 millioner kroner til det som omtales som en av verdens mest avanserte
testlabber innen mekatronikk. Siden de åpnet senteret i august har de hatt 90 industribesøk, og 70 ulike bedrifter innom.
– Totalt har vi hatt 1200 besøkende innom senteret her de første tre månedene, bekrefter Øhrn.
Vekkelsearbeid
Han har tidligere beskrevet arbeidet med å markedsføre mekatronikk-laben som å drive vekkelsesarbeid, noe han fortsetter gjør.
– Ja, det er litt sånn fremdeles. Norge ligger på sisteplass i Norden innen mekatronikk-feltet, så vi har et godt stykke å gå. Et lands innovasjonsevne måles på hvor langt det er kommet innen automatisering, påpeker Øhrn.
[caption id="attachment_11235" align="aligncenter" width="800"]
Mekaktronikklaben er på 3000 kvadratmeter. Her forklarer Øhrn hvordan metallprinteren fungerer. Bak ham, i blått, står det nye klimakammeret.  [/caption]
Han viser fram et tau av kunstfiber.
– Dette kan erstatte stålvaiere på sikt. Tenk hvor mye lettere det er. Og trolig også mer slitesterkt. Det tester vi her på maskin, sier Øhrn.
– For oss handler det om å vise mulighetene som finnes, og hvordan laben kan være relevant for bedrifter.
– Hvem er dere relevante for?
– Alle små og mellomstore bedrifter som holder på med teknologiske prosesser og innovasjon kan ha noe å hente hos oss. Enten det gjelder noe innen prototypetesting, finteknikk eller utprøving av roboter – inkludert kunstig intelligens, påpeker Øhrn.
Foreløpig teller de to fulltidsansatte, i tillegg til Øhrn jobber Morten Kollerup Bak der som teknisk sjef. Dansken har doktorgradi mekatronikk, og har fulgt etableringen av MIL helt siden testlaben var en idé på papiret i 2013.
– Det er utrolig moro å ha så høy aktivitet her allerede. Vi får sikkert 10–20 henvendelser i uka, sier han.
Bak ham står et helt nyinstallert klimakammer, det største i sitt slag i Norge, på 40 kubikk. Her kan for eksempel bransjeaktører innen glassrutereparasjon på biler, eller båter, komme inn og teste trykk og
herdingsprosessen på ruter i ulike temperaturer.
– I Norge har vi enkelte steder ganske ekstreme vintertemperaturer. Her kan man teste hvordan rutene tåler det, kammeret har en skala på 72 grader, forteller Øhrn.
En ingeniørs drøm
Han nikker til to ansatte fra Robot Norge som er på besøk i testsenteret. Det må være drømmeplassen for en ingeniør: 3000 kvadratmeter fylt opp med det beste og siste på utstyrsfronten, maskiner
og roboter for over 40 millioner kroner. Nordens eneste 3D-printer for metall, Norges største klimakammer, en spesialdesignet diger hydraulisk kraftforsyning med heldigital styring, og to av verdens kraftigste
datamaskiner. I tillegg har de landets første maskinlæringssenter som kan brukes til algortimeberegninger.
[caption id="attachment_11231" align="aligncenter" width="800"]
Robot Norges Atle Rettedal og Svein Morten Hauge (oppe t.v.) er på besøk for å se nærmere på lokalene til sin nye samarbeidspartner.[/caption]– I starten var fokuset på leverandørbedrifter til olje- og offshoreindustrien, og tanken med å opprette senteret i landsdelen, var at disse bedriftene skulle få et konkurransefortrinn, forklarer Kollerup Bak.
Men i dag tenker de mye bredere enn det. Derfor jobber de nå mye med å markedsføre og fortelle om testlaben til bedrifter og aktører, både i og utenfor regionen.
– Vi bygger «fans», forklarer Øhrn.
– Mekatronikk er ikke nødvendigvis et ord som er selvforklarende for alle. Hva er det egentlig?
Kollerup Bak starter på fagspråket, før Øhrn bryter inn.
– Det er egentlig lettere å si hva mekatronikk ikke er. Mekatronikk er så og si alt, og over alt. Det er i helsesektoren, samferdsel, offshore vind. Det er i kaffemaskinen din og bilen din. Altså i apparater eller
maskiner som drives av teknologiske prosesser hvor systemer snakker sammen.
Han med doktorgrad på feltet smiler.
– Ja, det er en enklere måte å forklare det på, sier Kollerup Bak.
Printer girkasser
Kollega Øhrn viser fram robotene Mildred og Hamilton. De er ofte med når de skal ut å snakke om MIL. Øhrn legger dem ned på gulvet og starter dem opp ved hjelp av en knapp, og kort etter begynner øynene å blinke og hodene og bevege seg fra side til side.
– Tenk hva disse robotene vil betyr for helsesektoren. Disse to kan allerede nå anslå alderen din med en feilmargin på +/– ett år, sier Kollerup Bak.
På nyåret tar de med en delegasjon med tre sørlandsbedrifter til Tyskland for å få opplæring i noe av utstyret. Senere kommer tyskerne opp til Grimstad. Øhrn viser et pulver som de bruker i 3D-printeren.
Planen er etter hvert å produsere pulveret selv.
– Det kan være pulver av silisium eller stål, og tanken er at man printer det man trenger der man trenger det. Som for eksempel en girkasse. Dette er en megatrend i Europa, nå skal vi teste det hos oss, sier han.
Ifølge GCE NODE-leder Anne- Grete Ellingsen er vi i ferd med å bygge opp et ledende fagmiljø i landet.
– Det at også Katapult-midler ble tildelt Sørlandet, ville neppe vært mulig uten at MIL var blitt en realitet. Nå får vi et ledende miljøi Norge innen digitalisering og materialteknologi samlet i Grimstad, sier Ellingsen.
Hun forteller at de planlegger flere workshops på nyåret der NODEbedriftene aktivt kan få mer kunnskap om robotisering, 3D-printing og andre muligheter på testlaben.
Finner kontakter
To bedrifter som allerede er i tett dialog med MIL, er Nymo og Igland-garasjen.
– De har blant annet hjulpet oss å kartlegge hvem vi bør samarbeide med, forklarer Dag Erik Heier, daglig leder i Grimstad-baserte Igland-garasjen.
Robotteknologi er i høyeste grad relevant for garasjeportleverandøren, blant annet til veggproduksjon.
– Vi har ikke kommet så langt som å teste noe ennå, derfor er for tidlig å si hva som blir resultatene. Men for oss er det veldig fint å ha et tungt kompetansemiljø så tett på oss, påpeker Heier.
Det var etter å ha hørt Bernt Inge Øhrn snakke på et seminar for et års tid siden, at han så at bedriften kunne ha noe å hente hos MIL.
[caption id="attachment_11230" align="aligncenter" width="800"]
Robotene Hamilton og Mildred (i rødt) brukes mye i markedsføringsarbeidet til MIL. Robotene kan anslå alderen din med en feilmargin på +/- ett år.[/caption]– Vi ser allerede nå at MIL har stor verdi for oss. De har et godt nettverk som de har brukt til å sette oss i kontakt med aktuelle samarbeidspartnere. Det sparer oss mye tid og ressurser, forklarer Heier.
Flytte hjem produksjon
For Nymo, som er en EPC-leverandør av moduler og undervannsanlegg, representerer MIL en mulighet til å teste innovasjoner som gjør det mulig å flytte  produksjon hjem på sikt.
– Vi ser først og fremst MIL som en mulighet til å styrke vår kompetanse. Vi har mye fokus på automatisering, robotisering og digitalisering, forteller Andreas Gjermundsen, leder for innovasjon i Nymo.
– I tillegg til å sette oss i kontakt med de riktige miljøene, får vi hjelp til å se prosesser og leverandører som gjør oss mer konkurransedyktige. Vi får tilgang til å utføre tester med utstyr som ville vært svært kostbart
hvis vi skulle investert i det selv.
Han sier at de på sikt kommer til å teste ut småskalaproduksjon i laben.
– Våre ingeniører utvikler et detaljdesign, så kobler vi oss med hardwaren til MIL, og på den måten får vi testet ut i liten skala før vi eventuelt tar det videre. Det fjerner mye risiko for oss. Vi slipper å bruke
millioner på å se om det er gevinster å hente, forklarer Gjermundsen.
I dag har bedriften 250 ansatte i Norge.
– For oss har det vært nødvendig å se på kostnadsbesparelser på grunn av særnorske høye industrilønninger. Skal vi være konkurransedyktige mot våre kunder, må vi i dag sette ut ganske mye av produksjonen. Men for oss er det interessant å beholde mest mulig verdiskapning hjemme. Hvis vi kan gjøre en investering som gjør at vi kan flytte produksjon hjem, så er det helt klart interessant for oss, påpeker han.
Et lavterskeltilbud
Gjermundsen er tydelig på at utviklingen går fort, men er forberedt på at ting tar tid.
– Ingenting skjer over natta, det er et læringsløp. Det vil kanskje være noen quickwins, men noe vil vi ikke se avkastning på før om fem og ti år, kanskje lenger. Det viktigste er at vi er godt i gang.
Akkurat dette er et viktig poeng for Øhrn og Kollerup Bak.
– Det er et industrielt skifte på gang. Og da handler det om å henge med, gripe muligheten og finne ut hva skiftet innebærer for akkurat din bedrift. Her får man muligheten til å teste utstyr i nærmiljøet for lave
kostnader. Timeprisen vår ligger i snitt på 430 kroner, sier Øhrn.
– Vi kan hjelpe bedriftene fort i gang med det industrielle skiftet, supplerer Kollerup Bak.
– Vi skal være et lavterskeltilbud med høyteknologisk utstyr for norsk industri. 27 prosent av arbeidskraften på Sørlandet jobber i industri.
Fem av sju prosjekter hos oss handler om home-sourcing, altså flytte produksjonen hjem. På sikt kan vi bidra til at flere arbeidsplasser flytter hjem til regionen, og skape nye arbeidsplasser.
