Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
De tre enige
– Nå er det seks måneder siden vi så hverandre sist, mye vann har rent i havet siden den gang. Prosessen har kommet et godt stykke videre, innleder Furre fra scenen.
[caption id="attachment_11756" align="aligncenter" width="800"]
– Vi er godt i gang med prosessen, nå begynner den mest spennende fasen, sier Furre fra scenen. 27. februar lander de den politiske strukturen i storkommunen.[/caption]– Hensikten i dag er å spre kunnskap og informasjon om det vi har gjort så langt og fortelle om veien videre. I tillegg skal vi få innspill fra Færder kommune som har trådt opp løypen før oss, sier Furre videre.
Innbitt motstand
Han smiler til forsamlingen. I den sitter det også innbitte motstandere av sammenslåingen. En av dem skal senere innta talerstolen og betegne hele sammenslåingsprosessen for «en voldtekt av landsdelen». Men mer om det siden. Først et kjapt tilbakeblikk på veien fram til dette historiske møtet. Den opprinnelige planen om en K5-allianse, hvor også Birkenes og Lillesand var med, ble stoppet av folkeavstemningene i juni 2016. Da sa innbyggerne i Songdalen, Søgne, Lillesand og Birkenes nei til sammenslåing. Motstanden var størst i Lillesand og Birkenes, hvor 66 prosent og 63,1 prosent stemte nei, mens den var minst i Songdalen hvor 55, 4 stemte nei. I Søgne sa 62,5 prosent nei.
Alle de fire ordførerne ga uttrykk for skuffelse over både resultatet og den lave valgdeltagelsen, men lyttet til signalet fra folket.
– Folk har jo en tendens til å velge det som er minst farlig, som er å la ting være som det alltid har vært, uttalte Lillesand-ordfører Arne Thomassen (H) til NRK den gang.
Regjeringen og kommunalminister Jan Tore Sanners forsøk på å la kommunene bestemme selv, og dermed definere sine egne rammebetingelser, falt i grus. Nå gikk det mot «tvangssammenslåing » i stedet. Det ble dramatisk og spennende helt til det siste da saken skulle opp i Stortinget 8. juni 2017, mye takket være Aust-Agders Ingebjørg Godskesen. Hun brøt med partilinjen i Frp, og stemte mot sitt eget parti og mot sammenslåing. Likevel ble forslaget vedtatt med én stemmes overvekt. Men nå var ikke Lillesand og Birkenes med i regnestykket lenger, i stedet ble det K3, med Kristiansand, Søgne og Songdalen.
– Dette blir en kraftfull kommune som skal gi gode tjenester til innbyggerne, garanterte Harald Furre til NRK noen dager etter at vedtaket var fattet på tinget.
– Gigantisk prosjekt
Budskapet gjentar han under møtet på Scandic bystranda et halvt år senere.
– Vi skal bli Norges beste kommune. En kommune som bygger på våre ulike styrker og særegenheter, og som man er stolt av å bo, virke og jobbe i.
På scenen sammen med ham sitter Camilla Dunsæd, påtroppende rådmann i det som blir nye Kristiansand kommune. Det er første gangen hun møter de tre kommunestyrene etter at hun tiltrådte jobben i januar 2018.
– Vi har all grunn til å rope hurra for kommunen vi skal bygge. Det skal være en åpen, inkluderende, transparent og fremtidsrettet kommune, proklamerer Dunsæd.
[caption id="attachment_11754" align="aligncenter" width="800"]
Prosjektleder for nye Kristiansand, og påtroppende rådmann i den nye storkommunen, Camilla Dunsæd, understreker at de skal bli en åpen, inkluderende og fremtidsrettet kommune.[/caption]Hun vedgår imidlertid at det vil bli noen hektiske år fram til 1. januar 2020.
– Å slå sammen kommuner er som å skifte hjul i fart. Det kommer til å kreve mye av oss ansatte som skal jobbe med denne prosessen samtidig som vi skal holde driften i gang i de tre kommunene.
Hun betegner det som et «gigantisk prosjekt». Begrepet «Sørlandshistoriens største sammenslåing» blir brukt en rekke ganger. Den nye kommunen får 112 000 innbyggere. Dunsæd blir leder for 8500 ansatte, og samlet sett vil den nye kommunen ha driftsutgifter på rundt 7,7 milliarder kroner. 400 IT-systemer skal samkjøres. Like lønns- og arbeidsvilkår må på plass for de ansatte. Alkoholreglene skal
etter hvert samkjøres, eiendomsskatten likeså.
– Når det gjelder dette med kultur og symboler, som vi har kalt det, altså visjon og kommunevåpen og dette, så har vi bestemt oss for å la det ligge på vent til høsten. Det tar vi ikke stilling til nå.
Noen protester
Noen ville kalt det et taktisk valg. Det ligger mye følelser knyttet til et kommunevåpen. Den friske diskusjonen rundt logoendringen til IK Start har kanskje fungert som en advarsel. Samtidig er Færder-rådmann Toril Eeg, som er invitert til møtet for å fortelle om deres erfaringer, helt tydelig.
[caption id="attachment_11755" align="aligncenter" width="800"]
Harald Furre og Dunsæd i samtale med ordfører i Færder kommune, Roar Jonstang og rådmann i Færder, Toril Eeg.[/caption]– Hvis dere i det hele tatt tenker på å lage nytt kommunevåpen, er min anbefaling: Begynn nå. Egentlig burde dere begynt i går. For det tar tid. Og vi var totalt uforberedt på de voldsomme diskusjonene og debattene som oppstod.
Noen diskusjon om kommunevåpen blir det imidlertid ikke under møtet på Scandic Bystranda. Men når Furre åpner for innspill fra salen, benytter Bjarne Bentsen Lieng fra Senterpartiet i Søgne sjansen til å si sitt om sammenslåingen. Og han sparer ikke på kruttet.
– Jeg synes det er stygt og vondt at vi har gitt tillatelse til at dere kan torpedere og voldta en hel landsdel, sånn at dere ordførere kan få viljen deres. Jeg har ikke gitt opp å reverese denne prosessen, og kommer til
å jobbe for å tvinge fram et borgervern mot denne sammenslåingen, tordner han fra talerstolen.
[caption id="attachment_11777" align="aligncenter" width="788"]
Bjarne Bentsen Lieng fra Søgne Senterparti er alt annet enn fornøyd med sammenslåingen, og kalte det en «voldtekt av landsdelen» fra talerstolen.[/caption]Han blir ikke klubbet ned. Det er heller ingen klubbe å spore på bordet foran Dunsæd og Furre. Her er litt videre rammer og høyere under taket enn under ordinære kommunestyremøter. Og møteleder Dunsæd går under tittelen «programleder».
Best på hva?
Miljøpartiet De Grønnes Yngve Monstad fra Søgne bruker sin tid på talerstolen til å utfordre ambisjonen om å bli «Norges beste kommune».
– Best i hva? Vi må fylle det med noe. Hvis ikke er det som å spørre et barn om hva det skal bli når det blir stort, og det svarer: Velfungerende.
Salen humrer. Monstad etterlyser en offensiv satsing på miljø i den nye kommunen.
– Det kunne vi blitt best på. Da hadde vi satt oss et klart og målbart mål, sier Monstad.
I Furres egen presentasjon vektlegges ting som at vi skal få «en kvalitetsbevisst og inkluderende kommune, med stort samfunnsengasjement. En utadvendt kommune, med åpen organisasjonskultur og et sentra for
drivkraft i Agder.» I tillegg skal kommunen være en tydelig nasjonal stemme, internasjonalt orientert, med «robust økonomistyring, bærekraftig innkjøpspolitikk, som tenker langsiktig og jobber digitalt».
Og akkurat dette med den digitale satsingen vekker diskusjon på møtet. Særlig mobildekning i indre strøk blir en diskusjonssak, etter flere uker med strømbrudd og mye nedbør og snø på Sørlandet.
– Jeg har hatt mobildekning to dager de siste ukene. Det er tragisk å være uten. Vi må jobbe med god mobildekning i hele storkommunen. Det må gripes fatt i før man er fulldigitalisert. Hvis ikke gjør vi oss veldig sårbare, sier Johnny Greibesland, ordfører i Songdalen.
Tegnes på ny
Dunsæd nikker og noterer. Hun er allerede i gang med å se på en overordnet administrativ organisasjon. Det skal hun ha klart i løpet av våren, og da vil det også bli klart hvem som får plass i ny ledergruppe. Men før den tid må den overordnede politiske strukturen bli klar.
– Det er vi folkevalgte, som skal ta de store beslutningene, som først må velge hvordan vi skal organisere oss, poengterer Furre.
Det er allerede vedtatt at det nye kommunestyret skal bestå av 71 representanter, i tillegg til å ha et formannskap bestående av 13–15 medlemmer. At kommunen også skal hete Kristiansand er klart, den saken er ute av verden. Neste milepæl i prosessen er møte i fellesnemnda 27. februar, hvor de skal spikre den politiske organiseringen i den nye kommune. Nemda består av representanter fra formannskapene i de tre kommunene.
– Jeg kan ikke få understreket nok hvor viktig det er nå at dere alle sørge for gode gruppeprosesser før møtet i fellesnemnda 27. februar. Det er ikke lov å komme å si at man ikke har hatt tid til å se på dette. Da blir jeg muggen, poengterer Furre fra scenen.
Skjerpede blikk i salen. For det er nå det vanskeligste begynner: Drakampen om hvem som får hva. Kompromisser og skuffelser. For mens politisk og administrativ toppledelse og nærmeste rådgivere skal
sitte sammen i Kristiansand, skal de andre sektorene og fagmiljøene fordeles: Noen skal sitte i Søgne, noen i Songdalen og noe i Kristiansand. Ifølge prinsippene for sammenslåingen skal «fordelingen av arbeidsplasser være balansert». De tre kommunene har fram til sommeren med å komme opp med de beste argumentene for det de vil kjempe for.
Maktkampen starter
Ordfører i Songdalen, Johnny Greibesland, mener det er litt tidlig å si hva som bør legges til rådhuset i Songdalen når den nye kommunen trer i kraft.
– Jeg har noen ønsker om hva det skal være, men det er litt tidlig å si ennå, sier ordføreren.
– Hvis du skal trekke fram det Songdalen er gode på?
[caption id="attachment_11759" align="aligncenter" width="800"]
Rådmann i Songdalen, Kjell Kristiansen, (bakerst) følger kommunestyremøtet fra bakerste benk. Han ber aktører i Songdalen nå spille inn hva de ønsker å beholde av tjenester på det gamle rådhuset når den nye kommunen trer i kraft.[/caption]– Så vil jeg si at vi er særlig gode på helse- og omsorgstjenester, vi scorer veldig høyt på nasjonale målinger innen helse- og omsorgsarbeid. Og vi har veldig mange frivillige som jobber aktivt inn mot denne sektoren. Så er vi en stor landbrukskommune, satsing på trygg og kortreist mat bør være prioritet i den nye kommunen. Og så er vi ikke minst gode på næringsutvikling og etablering av ny næring. Der har vi god
og effektiv saksbehandling, påpeker Greibesland.
Rådmann i Songdalen, Kjell Kristiansen, lar det være opp til politikerne å svare på det spørsmålet.
– Her skal vi rådmennene være forsiktige, for dette skal avgjøres av politikerne. Men vi går helt klart noen spennende måneder i møte. Min jobb primært nå er å lytte til de innspillene vi får fra næringslivet i
kommunen og fra aktører på andre arenaer, og så må vi oppfordre alle de som ønsker å spille inn noe her om å komme på banen. Tiden går fort fram mot sommeren, sier Kristiansen.
Et stemningsskifte
Heller ikke Søgneordfører Astrid Hilde ønsker å være konkret.
– Å skulle si noe om det nå, blir å foregripe begivenhetene. Nå skal den politiske organiseringen landes først. Deretter må vi avklare og avgrense hvilke tjenester som er nødvendige å beholde på dagens servicetorg i Søgne, sier Hilde.
– Men hva er det Søgne er spesielt gode?
– Vi er knallgode på kart og geodata, det har vi faktisk fått nasjonal anerkjennelse for. Det kan være naturlig å bygge videre på det sterke fagmiljøet vårt her, mener Hilde.
Hun sier hun har høyt fokus på de ansatte i kommunen nå, som får en ekstra stor arbeidsbelastning de neste årene fram mot den nye kommunen trår i kraft 1. januar 2020.
– Derfor er jeg opptatt av at vi skaper ro rundt de ansatte. Vi har, som kjent, hatt en spesiell situasjon på kommunehuset her lenge nå, og for meg er det viktig å gi de ansatte best mulig arbeidsforhold den neste tiden. Da er det spesielt viktig at ikke vi har andre energityver, uten at jeg ønsker å utdype det noe videre, sier Hilde.
– Hvordan opplever du at innbyggerne stiller seg til sammenslåingen nå?
– Jeg vil si at det har vært et stemningsskifte. Flere er positivt innstilte til sammenslåingen nå. Det er naturligvis ikke alle som liker det, eller er begeistret for det. Men de fleste ser ut til å ha innfunnet seg med at dette skjer.
