større rolle i det offentlige ordskiftet,
og utfordrer andre innvandrerkvinner
til å gjøre det samme.
De nye stemmene
Hun har bachelor i bedriftspedagogikk og likestilling fra UiA, og jobber som konsulent i en midlertidig stilling hos NAV Vennesla og er prosjektmedarbeider i talentprogrammet Seema, ledet av Loveleen Brenna. Nå er hun i ferd med å danne et nettverk for unge kvinner, og menn, som vil jobbe for mer mangfold på arbeidsplassene.
– Målet er å få fram den yngre generasjonen likestillere. Kvinner og menn, samfunnsengasjerte, nyutdannede og nyetablerte i 20–30-årene, personer som vil noe og som ønsker å ta en posisjon i den offentlige debatten, sier Afshari.
Gjennom Seema-programmet, et talentprogram for unge kvinner med flerkulturell bakgrunn, fikk hun tilgang på egen mentor.
– Det å ha en som Geir Tønnesland å lene seg på, og få faglige råd av, har vært til fantastisk støtte. Slike mentorordninger er gull verdt, mener hun.
Hun savner flere synlige rollemodeller, og etterspør en større vilje i mediene i å tenke mangfold i kildeutvalget.
– Hvor er min generasjon, hvor blir vi av? Vi trenger rollemodeller, vi trenger folk som står fram og viser at det er mulig. Bortsett fra Loveleen, Kamilla Sharma, Sarita og Miriam Csango så kommer jeg ikke på så veldig mange kvinner i fremtredende stillinger på Sørlandet som har en annen etnisk eller kulturell bakgrunn enn norsk. De er i alle fall ikke synlige, påpeker Pour.
Selv er hun født i Iran, men har bodd i Norge siden hun var fire år. I fjor var hun en av fire unge kvinner som ble løftet fram av statsrådene Monica Mæland og Solveig Horne da Innovasjon Norge inviterte til markering av kvinnedagen.
– Jeg ønsker at norske arbeidsgivere skal få opp øynene og se verdien i å knytte til seg mennesker med ulik bakgrunn og ulike erfaringer. Det handler om så mye mer enn om man snakker perfekt norsk.