Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Byvekstavtalen styrker regionen
Begrepet Nullvekstmålet høres kanskje defensivt ut, et overordnet mål for regionale planer bør jo være vekst og etablering av flere arbeidsplasser i regionen. Men det skal leses som en forutsetning for veksten. Vi kan droppe forutsetningen, men da dropper også staten denne regionen – og vi må velge mellom en kjempestor regning for å holde bussene på dagens frekvens og prisnivå, eller kutte kraftig med påfølgende trafikkaos.
Ingen av storbyene i Norge har til nå klart å oppnå nullvekst og samtidig finansiere viktige infrastrukturtiltak, uten bompenger. Men jo bedre forutsetningene er for å la bilen stå, jo lavere kan forhåpentlig bomsatsene være. I Drammensområdet prøver de seg nå med en løsning der nullvekst skal oppnås uten bompenger, men vi ser at samferdselsministeren går langt i å avvise denne tilnærmingen i et intervju med fvn.no. I Kristiansand mangler vesentlige investeringer i infrastruktur for å i det hele tatt tenke tanken, særlig fordi det å håndtere en vesentlig økning av buss gjennom Kvadraturen er en av de helt sentrale premissene.
Samtidig er det mye sunt med en debatt om bompenger. Den bidrar til at man vurderer nøye hva pengene skal brukes til i og utenfor sentrum. Det er lett å ta av når man skal bruke andres penger, slik politikerne i realiteten inviteres til her. Men vi opplever at de folkevalgte både i fylket og i Kristiansand – de som skal vedta avtalen – er opptatte av å være nøkterne. Det er et godt utgangspunkt. Vi ser også at Vennesla er åpne for tanken om økte bompengesatser, fordi man vil finansiere en stor satsing for å redusere bilbruk i egen bygd. Det er et spennende prosjekt som kan få god overføringsverdi til de andre sentraene i regionen.
Det er i Kvadraturen presset er størst, der man uansett om bilen er elektrisk eller ikke, har et trengselsproblem hvis for mange velger bilen. Sentrum i regionhovedstaden er helt avhengig av at forholdene legges til rette for at veksten ikke gir mer biltrafikk. Vi ser at kvalitetene er etterspurt. Flere virksomheter utenfor sentrum opplever press fra ansatte som ønsker inn i sentrum, slik at de får tilgang på byens kvaliteter og større mulighet for en jobbhverdag uten bil.
Dette gjelder selvsagt ikke alle virksomheter, fordi man stiller med ulike forutsetninger, for eksempel store arealbehov og behov for at ansatte kan kjøre ut til kunder. Derfor må økningen av bomsatser være moderat og bør ikke være låst til de foreslåtte bomplasseringene. Her trengs en nøktern gjennomgang i samråd med næringsorganisasjoner. Videre har vi foreslått å utvide dagens timesregel for når du må betale på nytt i bommen, til for eksempel 1,5 timer fra dagens 1-time. I tillegg har vi pekt på at taket for maks antall passeringer bilister betaler for pr måned bør reduseres. Da vil man fortsatt motivere folk til å la bilen stå, men de som trenger den, får redusert regningen. I tillegg bør næringstrafikk være unntatt rushtidsavgift – kunden bestemmer når man kjører.
Parallelt med alt dette mangler en vesentlig brikke i regionens infrastruktur: Ytre ringvei. Planprosessen for denne er etter alt å dømme ferdig før sommeren 2022, hvis ikke den støter på uforutsette problemer. Selv om det kan virke selvmotsigende å peke på at færre bør kjøre og samtidig ønske denne veiutbyggingen velkommen, så trenger vi sammenhengende god infrastruktur som binder landsdelen – og landet, sammen og reduserer reisetid. Her henger Norge langt etter. Lokalt får Ytre ringvei i tillegg en viktig funksjon for å binde sammen Langemyr og havna i Kongsgård/Vige. Blant dem som vil trenge denne, er Returkraft, for å frakte CO2 etter rensing på anlegget på Langemyr.
Ytre ringvei er svært relevant å nevne i denne sammenheng, fordi bomsatsene i Kristiansand må ses i sammenheng: Det kan ikke være billigere å kjøre gjennom byen enn å bruke den nye ringveien. Da vil unødig mye av gjennomgangstrafikken fortsatt gå gjennom byen. Dette poenget har være lite fremme i debatten, men nettopp derfor vil temaer som timesregel, maks-tak og unntak fra rushtidsavgift være sentrale for å gjøre bom-ordningen så skånsom som mulig – og fortsatt klare nullvekstmålet.
Når alt dette er sagt, så gjenstår en sentral usikkerhet: Hva vil egentlig den nye regjeringen med byene? Hurdalsplattformen sier lite. Ordene nullvekstmål og byvekstavtale er ikke nevnt, men nå begynner forhandlingene og vi ser med spenning frem til å få vite mer.
Trond M. Backer
Administrerende direktør, Næringsforeningen
