Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Byvekstavtale: Må komme opp med tøffere tiltak
Til nå har dette vært Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Lillesand og Birkenes. Staten legger til grunn at man skal vurdere måloppnåelsen med utgangspunkt i trafikktall hentet fra bompasseringer, samt reisevaneundersøkelser og andre kartlegginger som gjøres. Det vil være antall kjørte kilometer – ikke antallet kjøretøy – som definerer om man når målet om nullvekst i personbiltrafikken.
Det var Trond Madsen (NHO Agder) og NHO Agders styreleder Jan Sigurd Otterlei og Roar Osmundsen fra Næringsforeningen i Kristiansandsregionen som representerte SSL. I tillegg var adm. dir. i AKT Siv Wiken med for å gi faglige innspill om kollektivtrafikk. Utover statsråden deltok Mari Braaten Larsen fra departementet og Alberte Ruud fra Vegdirektoratet. Hun er den sentrale fagpersonen på statlig side når det gjelder utforming av byvekstavtalene.
SSL formidlet i møtet at næringslivet i regionen støtter intensjonen om å inngå en byvekstavtale fordi dette er et viktig premiss både for nye samferdselsprosjekter (som f.eks utbyggingen av Gartnerløkka), men også fordi byvekstavtalen vil skape grunnlag for by- og næringsutvikling i regionen. Det er imidlertid svært viktig for SSL at virkemiddelbruken balanseres og at det ikke etableres så sterke restriksjoner knyttet til personbiltrafikk at det i praksis vil undergrave hensynet til næringsutvikling og nye investeringer.
- Det er positivt at næringslivet her viser at de står samlet og støtter saken, sa Anders B. Werp.
Departementet har ikke sett tilsvarende engasjement fra næringslivet i de andre regionene.
Fremdrift
Kristiansandsregionen er bekymret for manglende fremdrift i forhandlingene om regionens andel av den statlige potten på 0milliarder. De fire største byene i Norge kommer til forhandlingsbordet først, deretter de fem siste. Denne bekymringen er bakgrunnen for at SSL tok initiativ til møtet.
Statssekretær Werp var krystallklar om rekkefølgen.
- Det ligger i nasjonal transportplan at vi skal forhandle med de fire først, så kommer de andre fem. Men vi deler utålmodigheten til dere og vil gjerne komme i gang.
Han mente Kristiansand bør kunne komme til forhandlingsbordet i løpet av året og forstår at man ikke ønsker at saken skal drøye langt ut i 2019. Men før Kristiansandsregionen når dit, må det komme mer offensive tiltak for å holde biltrafikken på 2016-nivå, slik kravet er. Kravet gjelder all persontrafikk – inkludert el-biler – men ikke gjennomgangstrafikk og gods- og næringstransport.
For mange kommuner?
Werp utfordret regionen til å se på geografien: Skal alle sju kommunene være med? For en del av kommunene er det ikke noe alternativ til bil og lav befolkningstetthet gjør det vanskelig å sette opp busstilbud. Videre har Kristiansand allerede innført bomring med rushtidsavgift, slik at effekten av dette er tatt ut. Da må det tenkes nytt.
- Regionen må sette inn tiltak i et så lite område at vi raskt ser resultater. Effektoppnåelsen kommer raskere når man konsentrerer tiltakene. Jeg ber dere vurdere det aspektet, sa Werp.
En offensiv arealpolitikk som sikrer at folk bor sentralt, vil være et av de mest sentrale elementene i en ny avtale. Det er ikke sikkert små landkommuner vil se seg tjent med slike begrensninger.
- For landkommuner kan en slik avtale være mer en byrde enn gevinst, sa Werp.
Andre tiltak statssekretæren løftet frem, var begrensning av parkering i byen, herunder tiltak mot gratis p-plass hos arbeidsgiver, i tillegg til økte bomsatser.
Trond Madsen ville vite hva regionen må gjøre for å komme først til forhandlingsbordet av de resterende fem byregionene.
- Det viktigste er synliggjøring av at det er en tiltakspakke som gir måloppnåelse, svarte Werp.
I forhandlingene om ny avtale for Nord-Jæren er arealpolitikken svært sentral. For kommunene som vil være med, krever det at de hurtig blir enige om mål som sikrer dette: Bygge tettere og sikre at folk kan komme seg til jobb uten bil. Werp understreket at det må være en tydelig politisk forankring om dette i alle kommunene som skal delta i regionen.
Bekymring
Siv Wiken uttrykte bekymring for hva som skjer hvis ikke det kommer på plass en pakke raskt. Dagens belønningsmidler på 65 millioner kroner går ut i 2019. Fra Kristiansandsregionens side var forhandlingsgrunnlaget klart allerede i januar 2017.
- Forsvinner disse pengene er det ekstraavganger i rushtiden vi må ta det fra. Det blir fort en reduksjon på 30 prosent av den markedsretta bytrafikken. Vi kan ikke kutte i rutenettet, men antall avganger. Det betyr at folk som tar bussen til jobb i dag, ikke får gjort det. Vi vet at det tar 3-5 år å vende om en som har sluttet å ta bussen til å begynne igjen. Vi er godt i gang og er redde for å miste driven, sa hun.
Uten å gi konkrete løfter, var Werp tydelig på at han mener ny avtale skal komme på plass.
- Momentet som dere har ønsker ikke vi heller lage problemer for. Vi finner ut av dette, sa en optimistisk Anders B. Werp, men la til:
- Vi bruker 60 milliarder og forventer effekt. Vi gir ikke ei krone hvis ikke avtalen trekker i retning av nullvekstmål. Gå skritt for skritt og vær enige om målet. Det er mulighet for å vurdere underveis, jeg ville ikke hengt meg så opp i tellepunktene. Jobb mer med supplerende virkemidler som til sammen gir måloppnåelse. De andre byene har heller ikke bomsatser på det nivået som Byutredningen viser at man må opp på.
