Attraksjonsbyggeren

- Det som slår meg først er at jeg kan hjelpe med å gjøre kunsten tilgjengelig for folk flest, sier han. Og tenker seg litt om.

Reidar Fuglestad har blitt bedt om å oppsummere, med én setning, hva som er det viktigste han kan bidra med til Sørlandets Kunstmuseum.

- Kanskje jeg burde sagt «flere», i stedet for «folk flest». Men det er bra å ha store ambisjoner.

Fuglestad sitter på et møterom i fjerde etasje på Kunstmuseet – hans nye arbeidsplass. Han sitter her ofte. Og han liker det. Han liker å møte folk, han liker å fortelle om planene sine - og han liker å lytte.

- Hvordan har du tenkt å gjøre kunsten mer tilgjengelig?

- Vi må senke terskelen for å forstå. Det må ikke være sånn at man ikke tør å gå på en kunstutstilling fordi man føler seg dum. Vi har en utfordring i å formidle på en ny og bedre måte, slik at kunstens budskap når frem til flere. Og historisk sett er et museum gjerne et svært bygg med store søyler, en trapp opp, store stengte dører og det er vanskelig å komme inn. Symbolikken i dette tenker jeg vi må jobbe med. Men vi skal ikke endre kunsten. Den skal fortsatt være relevant, engasjerende og kompromissløs, sier han.

Kontroversielt

De fleste på Sørlandet vet hva Fuglestad har oppnådd. Kristiansand dyrepark hadde 471.000 besøkende da han tok over som direktør i 1999. De to siste årene var det over millionen.

Og Fuglestad hadde ingen planer om å flytte seg fra Dyreparken, selv etter over 17 år. Han så fortsatt på fremtiden der som spennende. Men tilbudet fra Sørlandets kunstmuseum lokket, av tre årsaker. Kunstsiloens potensielle betydning for regionen, satsingen på kunst og kultur, og dessuten Nicolay Tangens «vanvittige lidenskap for kunst».

[caption id="attachment_10006" align="aligncenter" width="800"]

_{Konservator Else-Brit Kroneberg ved Sørlandets Kunstmuseum overrakte blomster til sin nye sjef, Reidar Fuglestad, da det}
_{ble klart at han fikk jobben som ny direktør for Kunstsiloen i mars i år. (Foto: Ingrid Michalsen)}[/caption]

Men hans mangel på erfaring innen kunstfeltet gjorde naturligvis at valget av Fuglestad som museumsdirektør ble kontroversielt.

- Hva tenkte du i timene før dette ble offentliggjort?

- Jeg forventet at det ville føre til reaksjoner, siden de skulle ansette en person som ikke var kunstkjenner. Men det har nok vært mer enn jeg hadde forestilt meg. Likevel, jeg har ikke opplevd det som noe problem, jeg har bare prøvd å være ærlig på hva som er meg og mitt, og hva jeg kan.

- Og la oss bare ta det med en gang. Lønnen på nesten tre millioner – hever du den med god samvittighet?

- Ja, det gjør jeg. Det var et tilbud jeg sa ja til. Jeg har ingen samvittighetskvaler når det gjelder det.

- Synes du det er smålig at folk reagerer på det?

- Nei, jeg forstår det. Det har vært nokså tydelig at en viss andel er på fellesskapets regning, og så er det lagt inn en egen finansiering på resten. Jeg har ikke noe problem med å forstå at folk reagerer på dette, men jeg har heller ikke tatt det så veldig innover meg. Men det er jo litt ubehagelig at mine personlige arbeidsbetingelser skal diskuteres, det håper jeg vi kommer forbi.

Dypt vann
60-åringen er klar over at han setter sitt gode rykte på spill når han begir seg inn i en sektor han ikke kjenner så godt.

- Det er klart at jeg hiver meg ut på dypt vann nå. Dette er krevende. Det skal bygges en kunstsilo, museet skal drives, finansieringen skal på plass, det er stor fallhøyde. Men jeg gjør det fordi jeg har tro på at jeg kommer til en organisasjon med mye kompetanse, og at jeg i stand til å gjennomføre et sånt prosjekt - og få det vellykket.

Jeg tror mange ikke aner hvor stort det er. Og det inspirerer. Virkelig.

Det er mange krefter som ønsker at dette skal bli bra, at vi skal sette regionen på kartet og utvikle kunst og kultur. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at noe kan gå galt, men jeg opplever positiv energi både internt og fra omgivelsene. Og de kritiske kreftene har jeg lyst til å møte, for å diskutere hva slags samhandling vi kan få til, sier han.

Ifølge Spenns kilder har Fuglestad gjort et godt inntrykk i sine første uker på museet. Han har skapt begeistring og entusiasme, og vært en samlende kraft.

Det siste er noe Fuglestad er spesielt opptatt av, sier han. Det begynte da han ble linjedirektør i Colorline på midten av 90-tallet, uten å kunne stort om båter.

- Jeg oppdaget at jeg hadde fantastisk dyktige folk rundt meg, og derfor ga jeg også uttrykk for at jeg hadde behov for dem. For det hadde jeg jo. Det har blitt en måte å være leder på, det å ha mye tillit til folk rundt meg og delegere myndighet over det de er eksperter på.

Lagfølelse

Fuglestad ble født i Grimstad og flyttet etter hvert til Birkeland, hvor han tilbrakte ungdomstida. Han sier årene der har vært med på å forme den han er i dag.

- Jeg kom dit og møtte et veldig godt fritidsliv. Musikk og idrett sto sterkt på Birkeland, og gjør det fortsatt. Det var et åpent og inviterende miljø. Jeg spilte fotball og volleyball, og drev også friidrett i en del år. På den måten ble jeg fokusert på å trene på småting for å bli bedre. Det var med på å skape en holdning til prestasjon hos meg. Og den mentaliteten med store fellesskap som jobbet for å oppnå ting i frivillighet, det ga en sterk lagfølelse som også har preget meg.

Han har også tatt med seg musikk- og idrettsinteressen videre. Han sykler, går på ski og padler – og spiller gitar. Som terapi, forteller han.

Nasjonal betydning

Fuglestads nye arbeidsgiver har i dag 26.000 årlige besøkende. I Kunstsiloen, som skal stå ferdig på silokaia i 2020, vil museet få utstillingsareal som er fire ganger større enn nå. Og med AKO Kunststiftelses donasjon vil museet få en av Nordens beste samlinger. At en del reagerer på at det er Fuglestad som skal lose prosjektet i land, synes han bare er motiverende.

- Men det er ikke selve motbøren som gjør meg ekstra motivert, det er oppmerksomheten, det at så mange er opptatt av at Kunstsiloen skal komme. At noen er kritiske gjør ikke noe. Kulturdepartementet har sagt at den samlingen som skal komme også betyr noe for nasjonen. Og det er stort. Jeg tror mange ikke aner hvor stort det er. Og det inspirerer. Virkelig.

- Hva hvis vi tar en prat når kontrakten din her går ut i 2023, hva bør du ha oppnådd da?

- Da står siloen der, den har blitt et betydelig museum, er en regional stolthet, har en sterk posisjon nasjonalt, og har blitt lagt merke til internasjonalt. Og vi har fått et betydelig antall besøkende som er interessert i å komme og se på den kunsten vi har.

- Og hva betyr «et betydelig antall»?

- Hvis vi i 2023 ikke har over 100.000 besøkende, så vil jeg være veldig skuffa, sier han. Og legger til:

- Det betyr vel at ambisjonen for meg er nokså mye høyere enn det.

Fakta:

Reidar Fuglestad

Født 29. juni 1956 i Grimstad. Oppvokst Grimstad og Birkeland.

Familie: Gift, to barn.

Nyansatt administrerende direktør ved Sørlandets Kunstmuseum.

Tidligere direktør i Kristiansand Dyrepark, konsernsjef i Dyreparken Utvikling AS og linjedirektør i Colorline.

Attraksjonsbyggeren

Hovedsamarbeidspartnere