Kronikk
Foto: Nye veier/Liv-Unni Tveitane

Umusikalsk fra veivesenet

05.10.2022 | Trond M. Backer, adm. dir. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Hans Fr. Grøvan, daglig leder, Lister Næringsforening.
Utbyggingssjef Kjell Inge Davik i Statens vegvesen går ut over sin myndighet når han stiller spørsmål ved veiene som Nye veier skal bygge.
Denne kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen
 
I Fædrelandsvennen 26. september kan vi lese at Davik setter spørsmålstegn ved blant annet Ytre ring i Kristiansand, og spør om ikke en tilsvarende veistrekning forbi Bergen burde vært bygget før. Han spør rett ut om ikke det tjener norske interesser bedre.
Davik gjør minst tre ting i sine uttalelser:

• Han mener veivesenet er bedre skikket til å planlegge veiutbygging i Norge enn Nye veier.

• Han tar til orde for at vi skrur klokken tilbake til da Stortinget detaljstyrte utbygging av norske stamveier.

• Han utfordrer i realiteten Stortingets avgjørelser. Det er de som vedtar porteføljene til både veivesenet og Nye veier.

Fasiten fra tiden med gammel politikk kjenner vi på Sørlandet: Lite og dårlig utbygging. En trase som Ytre ringvei slik den var planlagt fra vegvesenets side – de sjekket blant annet ikke om man kunne spare penger ved å lage tunnel under Otra – var i utgangspunktet så dyr at ingen trodde på bygging her før langt ut på 30-tallet.

Nye veier har maktet å utfordre etablerte sannheter i norsk veibygging på en slik måte, at både tempo og mengde vei som bygges for pengene, er helt nytt i norsk sammenheng. Dette har også – slik forskningsinstituttet Norce påpeker i en rapport – ført til mer innovasjon i blant annet anleggsbransjen.
Vi erfarer at fylkene som har opplevd veiutbygging fra Nye veier er langt mer positive til modellen, enn de som ennå ikke har fått veiprosjekter i regi av selskapet.


Når samferdselsministeren nå skal se på organiseringen av norsk samferdselspolitikk, bør han lytte mest på blant annet Agder, Rogaland og Trøndelag, når Nye veier blir tema.


Det er Stortinget som har vedtatt vegprosjektene som skal bygges av henholdsvis Statens vegvesen og Nye Veier. Begge selskap har fått sine prosjekter politisk vedtatt av det samme Storting etter grundige politiske prioriteringer basert på bl.a. samfunnsøkonomisk nytteverdi. Å framstille norsk vegpolitikk som om det er Nye Veier som selv bestemmer nærmest vilkårlig hva som skal bygges, mens Statens vegvesen får sine prosjekter fra Stortinget, er helt feil.

Hva er den store forskjellen siden Stortinget bestemmer både traseene til Statens vegvesen og Nye veier? Svaret ligger i måten Nye veier jobber med prosjektene for å optimalisere samfunnsnytten. Nye veier har etablert metodikk der gamle sannheter ikke får dominere, men man får sett på prosjektene med nye øyne. Slik som med Ytre ringvei. Gjennom tydelige parametre for samfunnsnytte, så jobber de med prosjektene til de får god score. Dette innebærer ofte at kommuner må ta en ekstra runde og se om de virkelig skal forlange så mange tilpasninger som de opprinnelig ba om. Også kommuner tar seg bedre råd når de ikke skal betale selv, men når valget blir mellom å få veien eller stå på kravene, så har vi sett i Agder at man finner frem til gode løsninger.

Statsfinansene blir bare strammere i året som kommer. Å få mer vei for pengene, burde være enkelt å støtte opp om. Å skru klokken tilbake tjener ingen. Bare i Agder har vi flere prosjekter som vitner om kortsiktig utbygging: Den korte firefelten i Søgne (“busslomma”) og ny vei gjennom Kvinesdal.
Eksemplene over er ment for å vise hvor umusikalske toner Statens vegvesen nå legger opp til i veidebatten. De er en svært viktig aktør på vegbygging i Norge, men det betyr ikke at de har fasiten på hvordan Norge skal bygge ut vegnettet og kan sette seg til doms over Stortingets prioriteringer.


 
facebook