Kronikk
Hit, ved Kongsgård, ønsker kronikkforfatterne å flytte konteinerhavna. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Uakseptabelt forslag om havnesalg

24.02.2022 | Kronikk: Høye G. Høyesen (Regiondirektør NHO Agder), Tom Fidjeland (adm. dir., GCE Node) og Trond M. Backer (adm. dir Næringsforeningen)
I den senere tid er boligbygging blitt satt opp mot behovet for ei havn i Kristiansand. Det er et blindspor som vi håper de folkevalgte ser bort fra.
 
artikkelen fortsetter under annonsen
Kunstsilo
Bakgrunnen er et forslag fra Pensjonistpartiet om å selge havneområdene i Kongsgård til eiendomsutviklere. I tillegg foreslår de at også konteinerhavna kan flyttes sammen med aktiviteten i Kongsgård til Mandal. Dette begrunnes i behovet for å fjerne havneaktiviteten i Kongsgård, frigjøre Lagmannsholmen og at en havneflytting ikke er ødeleggende for industrien i landsdelen.

Dette er et klassisk eksempel på å gjøre opp regning uten vert. For industrien i Kristiansand er det en forutsetning at det finnes en fungerende havn. Ringvirkningsanalysene som havna har fått, taler sitt språk: Frakten som går over havna representerer en verdiskaping på over 20 milliarder, blant det høyeste i Norge. Det er like mye eksport som import, også det unikt i norsk sammenheng. Det er et farlig spill å begynne med å forverre rammevilkårene som havn er, fordi man tror det ikke betyr noe. Og det i en tid der man ser konsekvensene av mangel på tilgang på kraft. Responsen fra de største aktørene er tydelig: Forslaget er uakseptabelt.

Til sammenligning bygges det mellom 600 og 900 boliger i Kristiansand hvert år. Byen har god boligreserve. Ei havn er ikke noe du starter opp en dag og legger ned en annen, men du tenker langsiktig. Planene som dagens havn i Kristiansand baseres på kan spores mer enn 100 år tilbake i tid og de første konkrete planene for Kongsgård dukket opp i 1918. Bakgrunnen var en erkjennelse av at fremtiden gir behov man ikke ser i dag. Husk at det var først utover etterkrigstiden at for eksempel konteineren ble tatt i bruk. Nylig vedtok næring- og eierskapsutvalget i Kristiansand at byen skal være med og kjempe om en basestasjon for havvind i Kongsgård. En basestasjon handler ikke om bygging av vindturbiner, men å betjene anleggene ute i sjøen med personell og deler. Byens beliggenhet er unik med nærhet til anleggene som kommer i Nordsjøen, nærhet til internasjonal flyplass, regional leverandørindustri og alle fasilitetene som en av Norges fremste turistbyer kan tilby. Kristiansand har alle forutsetninger for å kunne bli fremtidens energihovedstad i Norge. Og havneområdet man skal bruke, var det fremsynte folk i forrige århundre som holdt av.

For noen få år siden var det ingen som snakket om batterifabrikker. Nå står to steder foran mulige etableringer: Arendal og Mo i Rana. Fabrikkene nevnes som de største industrielle satsingene i Norge på svært lang tid. I vår region nyttiggjør man seg eksisterende kunnskap, teknologi og råvarer som trengs for å lage batterier. Og vi må gjøre langt mer av det samme. Aksen Arendal-Kristiansand vil bli svært sentral i dette industrielle skiftet, der ei havn i Kongsgård vil ta deler av godset som skal til og fra batteriproduksjonen i Arendal. Vi trenger alle gode havner vi har i Agder – det blir press på slike. Mandal har gode muligheter innen flere områder, særlig knyttet til havvind – både drift og sammenstilling av turbiner – men er mindre egnet til konteinerhavn.

I Agder skal vi tiltrekke oss etableringer, investeringer og mennesker fra hele verden. Grunnlaget for at vi skal kunne få dette til, er at vi allerede er gode på alt dette i vår region, både industri, kunnskap og ta imot folk med høy kompetanse.

Betyr det noe om man må kjøre litt ekstra, spør flere. Ja. Med de volumer eksportbedrifter opererer med i knivskarp internasjonal konkurranse, så betyr hvert øre noe. Havna i Kongsgård/Vige blir liggende rett ved E18, med umiddelbar nærhet til jernbane på Langemyr. Foreløpig mangler det norske jernbanenettet for å kunne ta imot mye gods, men skulle dette komme på plass har Kongsgård/Vige alle muligheter for å kople seg på jernbanen.

I Mandal blir havna liggende svært langt fra jernbanen og 9 km fra nærmeste europavei. Aktører som også må betegnes som eiendomsutviklere, er altså villige til å påføre industrien ekstra kostnader i frakt og et dårligere miljøregnskap på varene sine.

Det som er et tankekors i denne debatten, er at man så enkelt avviser hva det betyr å skape verdier og arbeidsplasser. Agder kommer dårligst ut i Norge på flere levekår-parametere. En viktig årsak til dette er at for mange står utenfor arbeidslivet. Hva er da mer viktig enn etablering av ny industri, der man etterspør ulike typer arbeidskraft, fra ingeniører og teknologer til mekanikere og andre med fagbrev?

Å lukke området igjen vil kunne stoppe etableringer og muligheter i lang fremtid, da det vil være svært vanskelig å finne havn med tilsvarende kvaliteter: nærhet til motorvei, flyplass, jernbane, attraktiv by og arbeidstagere.

Nå er tiden inne for å satse videre på Kongsgård og flytte konteinerhavnen til et sted hvor den er i stand til å møte industriens behov, både i dag og for fremtiden.

Høye G. Høyesen, Regiondirektør NHO Agder
Tom Fidjeland, adm. dir., GCE Node
Trond M. Backer, adm. dir Næringsforeningen


 
facebook