Statsbudsjettet: - Mye bra, men også klare mangler 

Det sier næringspolitisk leder Roar Vigeland Osmundsen, etter å ha kikket på regjeringens forslag til statsbudsjett. 
– Det er fortsatt ekstra avgift på lønn til høykompetente folk, det vil si høyere arbeidsgiveravgift for lønn over 850.000 kr. Det ligger heller ingen strømstøtte til næringslivet. Men ekstraskatten på strøm i form av høyprisbidraget forsvinner. Det kan åpne for nye investeringer i fornybar kraft, oppsummerer han.

Samferdsel
– Regjeringen gir mer penger til Nye veier i tråd med prisstigningen, slik forutsetningen var da selskapet ble opprettet. Men vi er utålmodige på å få ferdig ny vei mellom Kristiansand og Stavanger. Skal man klare det i en tid der kostnadene innen bygg og anlegg har økt, så må Nye veier få mer midler enn man forutsatte i 2016. Verden har endret seg siden den gang. I tillegg ser vi svake konjunkturer for bygg og anlegg som bransje, slik at økning i budsjettene her, ville vært kjærkomment, sier Osmundsen.  

– Det er viktig å presisere at økningen til Nye veier ikke er noe å juble for, slik enkelte gjør. Det er helt i tråd med føringene for selskapet. Men vi tolker statsbudsjettet slik, at regjeringen gir et endelig signal for at selskapet skal overleve. Nye veier har bevist at det er mulig med radiakl nytenkning i offentlig sektor slik at man får mer for pengene. Denne tenkningen kunne man overført til langt flere sektorer, tilføyer han. 

Innen infrastruktur trekker Osmundsen frem at regjeringen lover å følge opp byvekstavtale for Kristiansandsregionen.  

– Men legg merke til at det ikke er veldig konkrete løfter om nye midler utover det byen får allerede til flere bussruter og lave billettpriser. Regionen må gi fra seg noe av sin råderett over arealpolitikken for å få en avtale. Da må regjeringen hoste opp et solid beløp som kommer alle regionens seks kommuner til gode, ellers er det vrient å se en oppside med avtalen. Så må det presiseres at forhandlingene skal begynne, så regjeringen trenger neppe å legge noe inn i budsjettet før 2025.  

Grønn energi og økte kvotekostnader

Agder jobber for tiden hardt med å etablere nye grønne verdikjeder, samt få en tydelig nasjonal posisjon innen havvind. Så vidt Osmundsen kan tolke statsbudsjettet er det både bra og dårlige nyheter. 
 

– Batterisatsingen følges opp. Havvindsatsingen får ti millioner, men nevnes som et regionalt kompetansesenter. Målsettingen er jo at vi skal få et nasjonalt kompetansesenter i Kristiansand, så her må alle jobbe godt sammen for å sikre at det også omtales slik av regjeringen. Det gjør det ikke i dag, sier Osmundsen. 

Hydrogensatsingen ser han imidlertid lite til. 
 

– Jeg klarer ikke å finne noe i statsbudsjettet som gir hydrogensatsingen i blant annet Kristiansand det de trenger for å begynne og bygge. Enova har gitt satsingen på Fiskå penger til å starte, men ingen våger å ta en investeringsbeslutning før risikoavlastningen – det som kalles differansekontrakter – er på plass. Denne trengs for at man får nok kunder i en tidlig fase. Med dette budsjettet får man ikke startet med hydrogensatsingen i blant annet Agder, sier han. 

Differansekontrakter er en ordning der staten dekker prisforskjellen mellom fossil energi og hydrogen i en overgangsfase, slik at klimavennlig hydrogen blir konkurransedyktig. Norsk Hydrogenforum og en samlet bransje har pekt på differansekontrakter som det mest treffsikre virkemiddelet, fremgår det av en artikkel på norsk hydrogenforums nettsider.  

For flere industribedrifter i regionen får nye regler for CO2-kompensasjon konsekvenser. Regjeringen foreslår å øke kvoteprisgulvet som man gir støtte for, fra 200 til 375 kroner. Kostnader over dette dekkes altså av staten og er en kompensasjon for klimakostnader.  I praksis betyr dette store ekstrakostnader for flere industribedrifter i vår region. 

I en artikkel på fvn.no går både Helge Aasen i Elkem og Nils G. Gjelsten i Glencore hardt ut mot endringene. 
– Vi er skuffet over kuttet i CO2-kompensasjonen. Det svekker godheten i ordningen i en krevende tid, der vi ser at konkurrentland øker sin satsing på industriutvikling. Svekkelsen kommer uten reell dialog og kontakt med industrien. Vi forventer at regjeringen umiddelbart igangsetter forhandlinger med industrien slik at CO2-kompensasjonen blir forutsigbar og underbygger formålet om å hindre karbon- og investeringslekkasje, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri i en sak på Norsk Industri sine nettsider. 

Kultur og byutvikling 
 

– Vi er glade for at Kunstsilo får de millionene de er lovet. Turisme er en svært viktig næring for vår landsdel og det jobbes godt med å utvikle Kristiansandsregionen til en helåsdestinasjon. Silo er et viktig bidrag her, sier Osmundsen.  

Boligmarkedet 
 

Den næringspolitiske lederen er imidlertid skeptisk til utviklingen innen bolig, og synes statsbudsjettet gjør lite for å hjelpe. 

– Rentene går opp og nybyggingen er lavere enn behovet. Samtidig strammes arealpolitikken inn, noe som på sikt vil slå inn i eiendomsmarkedet i form av høyere priser. Hvis denne politikken skal henge sammen, må skattefradraget opp. Det vil være lurt for å bygge opp under den norske modellen der man bor i egen bolig, men også hjelpe de mange som nå sliter med renta og er på nippet til å måtte selge boligen sin. Det er et uhyre enkelt grep som jeg ikke forstår at man ikke tar, sier Osmundsen.