Næringspolitikk
Næringspolitisk leder Roar Osmundsen oppsummerer statsbudsjettet for 2025 som regjeringen la frem mandag morgen. (Foto: Næringsforeningen)

Statsbudsjettet: - Lite offensivt for Agder 

07.10.2024
Statsbudsjettet for 2025 er lite offensivt for Agder. Og regjeringen fortsetter å late som ulikheter i strømpriser ikke er et problem, mener næringspolitisk leder i Næringsforeningen.

– Vi er glade for støtte til akuttbygg, museum og forsvar, men ellers er det lite nytt for Agder. Støtten til kompetansesenter for havvind burde vært økt fra dagens 10 millioner og gjort permanent. Videre burde returkraft snart få svar på hvordan de skal komme i gang med karbonfangst, og økningen til Nye veier tar ikke høyde for prisstigningen som har vært innen veibygging.
 

Slik oppsummerer næringspolitisk leder statsbudsjettet for 2025 som regjeringen la frem mandag morgen. Her kommenterer han kun saker som er spesifikke for regionen.  


Foruten den åpenbare nytten av å få på plass et nytt akuttbygg, vil også realiseringen av et nytt museumsbygg være viktig. Begge prosjektene vil gi en håndsrekning til en hardt prøvet byggebransje.  

For lite til vei og vind
 

– Isolert sett er vi glade for at en rekke prosjekter innen samferdsel har gått vår vei de siste årene. Det bygges vestover på E39 og Gartnerløkka er i gang. Men skal Nye veier kunne bygge med det tempo som var forutsatt da selskapet ble opprettet, må de ha en større økning enn det som det legges opp. Kostnadene for å bygge vei har lagt seg på et permanent høyere nivå, slik at økningen til selskapet burde vært på om lag 1 milliard, sier Osmundsen. 
 

Den næringspolitiske lederen mener tiden er moden for å gi Nasjonalt Kompetansesenter for havvind en permanent post på statsbudsjettet. 
 

– Arbeidet er i gang. Folk er ansatt og miljøet i Kristiansand er en premissleverandør i Norge og for departementet. Bevilgningen burde vært økt og gjort permanent. Det er nå havvindeventyret i Norge begynner, og da er fagkompetanse sentralt, sier Osmundsen. 


Han er også kritisk til at det ikke sies noe konkret om utvikling av havner til havvind. 


–  Dette er en sak det jobbes godt med fra regionen, men det må på plass en statlig ordning for å hjelpe havnene slik at de kan tilby sine tjenester til havvindnæringen, ellers vil dette forsvinne til Danmark, sier Osmundsen. 

Ingen tiltak som bidrar til å realisere karbonfangstprosjekter


Et annet felt som foreløpig er uløst, er lagring av CO2 fra avfallsforbrenningsanlegg. Regjeringen sier dette må utredes, men har foreløpig ikke kommet med noe konkret. 


– Skal vi klare klimamålene må dette løses. 

 

Fra Returkraft gis det full støtte til dette synspunktet. 


– Forslag til Statsbudsjett for 2025 peker på CO2-håndtering som et av hovedmålene for omstillingen av økonomien til et lavutslippssamfunn. Det foreligger likevel ingen tiltak som bidrar til å realisere karbonfangstprosjekter i Norge, sier Benedichte Limmesand Hellestøl, Prosjektdirektør CCS. 

 

– For at norske forbrenningsanlegg skal komme til en investeringsbeslutning om realisering av karbonfangst, må det komme signaler om kompensasjon for fangst av biogent CO2. I tillegg må staten ta en koordinerende rolle for utskiping og permanent lagring av CO2 som sikrer det norske volumet lagerplass. 

 

Tar ingen grep for å utjevne strømpriser 


I januar ba Stortinget, i et såkalt anmodningsvedtak, regjeringen om å se nærmere på utjevning av de store prisforskjellene i Norge. Vår region tilhører strømsone NO2 som over tid har de høyeste strømprisene. Dette henger sammen med at overføringskapasiteten til strømkablene ut av NO2 til Europa er høyere enn kapasiteten mellom NO2 og våre nabosoner (NO1 og NO5).  
 

– Regjeringen gjentar mantraet sitt om at forskjellene er små. Altså samme budskap som er gitt før og i realiteten ingen forslag til tiltak. Intet veikart for hvordan kapasiteten mellom sonene kan utvikles. Dette er svært skuffende og er noe våre medlemmer vil legge merke til. Når du driver selskaper som er i direkte konkurranse med samme produkter, som kan lage disse til en lavere pris, så påvirker det selskapet sterkt. Særlig når det er slik over flere år. Da går det på egenkapitalen løs og evnen til å gjøre nye investeringer, sier Osmundsen. 
 

– Vi ber om utjevning mellom regionene for å få mer like priser og konkurransevilkår. Regjeringen legger opp at til fastprisavtalene kan fortsette, men husk at også disse skal prises utfra hver region, tilføyer Osmundsen.  

facebook