Sentrum og bydelene trenger hverandre

Sentrum (Kvadraturen) er stedet der du får opplevelser i et mangfold som det ikke er marked for å bygge opp i bydelene. Som turistdestinasjon har Kristiansand – især Kvadraturen – et tilbud som er større enn hva antall innbyggere skulle tilsi. Dette er med på å gi hele regionen en ekstra attraktivitet for alle som bor her, og for de som besøker byen. På samme måte har man i Sørlandsparken klart å skape et mangfold av butikker som er større enn befolkningen skulle tilsi.

Som andre storbyer påvirkes Kristiansand av trender. En av disse er at kontorarbeidsplasser søker inn til sentrum. Gode, moderne lokaler er viktig for å tiltrekke seg de beste hodene, og for å skape en levende by. Denne trenden ser vi også i Kristiansand. I et arbeid til den nye kommuneplanen for Kristiansand, fikk vi i Næringsforeningen en praksisstudent til å intervjue flere ledere i bedrifter som har flyttet inn til sentrum. Konklusjonen er entydig: Også de ansatte presser på for å komme til sentrum. Enklere hverdag der man kan velge bort bilen og spare penger, samt møte folk i andre bedrifter og få tilgang på byens tilbud, både i og etter arbeidstid, trekkes frem. I noen tilfeller ønsker bedriftslederne å ha kontorer utenfor sentrum i et av bydelssentrene. Også her er og bør det være noe tilbud av kontorlokaler for å gi nødvendig fleksibilitet i markedet. Altså et både-og, ikke et enten-eller.

Innenfor Kvadraturens fire hjørner har vi i dag ledende selskaper innen IT, support, telefoni, fagskole og strøm for å nevne noe. Det er markedet selv som etterspør en byutvikling der kvartaler transformes og skape moderne butikklokaler, kontorer og leiligheter. Dette er ikke investeringer man kan vedta at markedet skal ta andre steder ved å nekte utvikling i sentrum. Legges ikke forholdene til rette der markedet ønsker investeringene, så flytter investorene pengene et annet sted i landet.

Fra debatten den senere tid – senest da Frps årsmøte ba om mer satsing på bydelene og mindre i sentrum – så fremstår det som om man kan vedta hvor markedet skal investere. Så feil kan man ta. Bystyret kan ikke vedta femårsplaner for arbeidsplasser. Kristiansands politikere kan vedta rammebetingelser som legger til rette for ønskede investeringer i egen kommune. Hvis næringslivet ikke opplever at disse rammene er gode nok, vil de heller investere et annet sted i landet. Byer som vinner er de som skaper og tilbyr attraktive arbeidsplasser. De som ikke gjør dette, kommer tapende ut.

Omkamper i store utviklingssaker, slik som ny havn og uklare styringssignaler om mindre bygging i sentrum og mer utenfor, skaper usikkerhet. Det siste investorer ønsker er flere usikkerhetsfaktorer enn de som allerede er der før de tar en beslutning.

Trond Blindheim sa til Fædrelandsvennen at kaos i politikken ikke påvirker næringslivet før det skapes usikkerhet om forutsigbarheten. To dager etter at saken var på trykk, ga Frps årsmøte ham rett. Da havnesaken var til behandling var Frp kanskje det partiet som holdt de mest flammende innlegg for flytting.

Forholdet mellom byen og bydelene var tema i forrige valgkamp og seiler åpenbart opp som tema også i den kommende. Grunnlaget for debatten er bra, for det handler om å skape gode liv der flertallet av innbyggerne bor. Siden dette også blir en stor diskusjon i den nye kommuneplanen, lot vi i næringsforeningen to studenter ta et dypdykk i temaet «bydeler». De kikket særlig på Hellemyr, Tinnheia og Randesund. Den største svakheten de fant, var ikke primært manglende kommunale investeringer, men at man ikke tar høyde for at folk blir glad i området de kjøper hus i når de etablerer seg. Når barna flytter ut, vil de gjerne selge huset og bo enklere i en leilighet av god kvalitet. Mange av områdene er ikke lagt opp til at folk kan gjøre denne boligkarrieren, og når man senere vil bøte på det ved å tillate leilighetsbygg, så begynner naboprotestene. Vi ser i ulike bydeler at markedet står klart til å rette opp ubalansen i boligtilbudet, men manglende regulering og støy om prosjekter, stopper prosesser som faktisk er avgjørende for mange viktige kvaliteter i en bydel som ikke kan vedtas over et kommunebudsjett: folk som blir boende i et område er ofte aktive i sine lokalmiljø, har tid til dugnad og er gjerne besteforeldre som bor i nærheten av barnebarna – og kan avlaste i hverdagen. Synlige voksne både på dag og kveldstid virker også forebyggende mot bråk. Alle disse immaterielle godene kan ikke vedtas politisk, like lite som man kan vedta å flytte private investeringer. Men med gode prosesser kan politikerne legge til rette for at markedet investerer og bygger stedene som skaper disse kvalitetene.

Det Frp og andre partier etterspør kan de løse selv i den pågående kommuneplanen. De kan legge til rette både i sentrum og bydelene, skape gode prosesser for å utvikle byen med minst mulig støy, og slik vil markedet respondere på den forutsigbarheten som skapes.

Dette arbeidet begynner i kommuneplanen. Det er der man sier hva man vil med byen. Det er ikke nødvendig å kvele utvikling i sentrum på veien dit.

Kronikk skrevet av Roar Vigeland Osmundsen, næringspolitisk leder i Næringsforeningen

Sentrum og bydelene trenger hverandre

Hovedsamarbeidspartnere