Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Næringslivet med klare innspill til arealplanen
LES HELE HØRINGSUTTALELSEN HER
Må bevare attraktiviteten
- Overordnet når kommunen nå skal vedta en felles arealplan for hele Kristiansand, er at denne bygger opp under eksisterende styrker, og gjør kommunen klar for videre vekst og nye etableringer. Det krever ledige arealer til ny næring, vekstmulighet for eksisterende virksomheter samt bevare den attraktiviteten regionen og kommunen har, heter det i innledningen.
I høringsuttalelsen pekes det på flere undersøkelser som tydeliggjør hvilken rolle boligbygging har på et steds attraktivitet, og da sammen med flere kvaliteter for bostedet.
- Arealplanen kan være med på å fremme kommunens og dermed regionens attraktivitet, eller den kan legge føringer som struper vekst og utvikling. Vi frykter administrasjonens forslag blir for rigid og fører til at kommunen taper konkurransekraft og reduserer sin attraktivitet. Kristiansand er regionhovedstad og motor for regionen. Kommunens attraktivitet er avgjørende for hele Agder.
Urealistiske klimamål
Slik formulerer kommunen selv målet med ny arealplan:
«Målsettingen med den nye arealdelen er at den skal bidra til å gjøre Kristiansand til det sosialt rettferdige lavutslippssamfunnet som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel, med 80 % reduksjon av skadelige utslipp av klimagasser innen 2030 sammenlignet med 2015. Arealdelen skal samtidig gjøre Kristiansand til en attraktiv kommune å bo, studere, og arbeide i, skape arbeidsplasser og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.»
- Den første delen – 80 prosent kutt – var og er et urealistisk mål. Det blir vanskelig nok å nå 55 prosentmålet, blant annet på grunn av mangel på kraft. Kutt utover det nasjonale målet bør ikke ligge til grunn for kommunens planer; regionen skal utvikle videre industrielle fortrinn som vil kreve arealer til både næring, strøm (infrastruktur og produksjon) samt boliger.
- Vi støtter grep som gjør at folk kan la bilen stå, særlig for sentrale strøk. Vi vil samtidig peke på at også bilparken går i retning nullutslippsteknologi. Det primære målet må derfor være å holde fast på nullvekst i biltrafikk i sentrale strøk. For å gå i riktig retning med å redusere klimautslippene er det nødvendig at arealbruk vurderes nøye.
- Erfaring med innsigelser fra Statsforvalteren viser at man må være mer i forkant med å sette av og reservere bruk av arealer til rett formål. Dette vil bidra til at eventuelle målkonflikter kan avklares tidlig, og til å redusere unødig tidsbruk og friksjon i forbindelse med næringsetableringer.
- Den største kommunen i regionen med 55 prosent av alle innbyggerne i Agder, kan ikke ta hovedbyrden i å kutte i arealbruk, så lenge vi vet at over 50 prosent av planlagt arealbruk i Agder er til fritidsboliger. Majoriteten av disse er ikke i Kristiansand. Administrasjonen selv påpeker behovet for at blant annet næringsarealer ligger nær hovedveier, strøm, havn, flyplass, universitet med mer. Da må de store byene i hvert fylke tåle en større utbygging for å utnytte investeringer i infrastruktur og tilgangen på arbeidskraft. Noe annet er dårlig samfunnsøkonomi.
Kritiske til kutt av boliger
- Transformasjon og fortetting i sentralt strøk bidrar til å styrke Kvadraturen og bydeler. Vi ser at det er marked for dette og ulike aktører utvikler stadig nye prosjekter. Av 52 112 husholdninger i Kristiansand, er 33 327 enten aleneboende, eller par uten hjemmeboende barn. Likevel er 63,34% av boligmassen enebolig. Prisene i Kristiansand ligger bak andre store byer, noe som i hovedsak skyldes stor boligbygging. Samtidig har Kristiansand gjennomgående store boliger.
Tall fra Agder fylkeskommune viser uansett, at det verken er arealer til næring eller bolig som er "synderen” i arealbruk, men fritidsboliger. Over 50 prosent av planlagt arealbruk i Agder er til fritidsboliger.
- Vi tror også Kristiansand i sitt forslag til arealplan (administrasjonens forslag) der det kuttes ca 1250 boenheter, ser for lite ut av egne kommunegrenser. Industrielle satsinger både øst og vest for byen vil gi økt tilflytting også i Kristiansand. Kommunen har tatt flere grep de siste årene for å styrke kvalitetene i sentrum. Satsinger som Kilden, kulturskole, Kunstsilo og Gartnerløkka er fire eksempler som er med på å gjøre at flere tilflyttere vil velge Kristiansand. Grepene som ligger foran oss: Investeringer i forbindelse med byvekstavtale og transformasjon av Lagmannsholmen, vil styrke tendensen.
- Det slås fast at bygging utenfor sentrale strøk gir økning i bilbruk, som igjen øker klimagassutslipp. Flere av forslagene er utenfor nullvekstområdet, for eksempel i Søgne der bussene uansett bare håndterer halve bygda. Park and ride er avgjørende grep sammen med bompenger for å flytte persontrafikk til buss inn og ut av Kvadraturen, der det er et trengselsproblem. I en tid der også bilene i økende grad er nullutslippskjøretøy, synes vi administrasjonen henger seg for mye opp i bilbruk i en plan som skal gjelde til etter 2030.Et vesentlig stikkord er attraktivitet.
- Vi er kritiske til at man i all hovedsak kutter boliger i gamle Søgne og Songdalen, den delen av kommunen der veksten har vært størst de siste årene. Dette fremkommer av faktagrunnlaget til Statsforvalteren i forbindelse med en mulig oppsplitting av Kristiansand. Vi har tidligere i arealplanprosessen spilt inn behovet for å skape balanse på begge sider av Kvadraturen og fastholder dette. Vi ser allerede økte priser som følge av økt tilflytting, mens boligbyggingstakten er på gammelt nivå.
Styrking av bydeler
- Vi er enige med administrasjonens hovedgrep knyttet funksjoner i bydeler og sentrum (Kvadraturen). Å få tilgang til basistjenester og butikker i bydelene bygger levende lokalsamfunn og styrker det sosiale limet.
Det som mangler i arealplanen – og som den inviterer til videre dialog om – er hvordan de fem bydelene skal styrkes:
- I vest må ikke Nodeland og Tangvall ende opp med å konkurrere seg imellom. Det er et mangfold på Tangvall, som er avhengig av kunder fra Songdalen. Det er ikke kritisk masse av mennesker til å lage to sentra med like tilbud. Samtidig er pågående satsinger på Tangvall – over 1 milliard private kroner og tilsvarende i offentlig – avhengige av at planene om boliger kan fortsette.
- Vågsbygd og Marvika har åpenbare fordeler, plasseringer og innbyggertall til å styrke sine allerede sterke kvaliteter som bydelssentre.
- Rona (med Strømme) er mer komplisert. Bosetning på denne siden av byen er satt sammen på en annen måte, slik at selv om man etablerer flere tjenester og butikker i Rona og Strømme, så reduseres ikke bilbruk vesentlig. Private vil skjele mot i hvilken grad det finnes eksisterende tilbud i Sørlandsparken, før de etablerer seg her. Men vi er enige med administrasjonen at en utvikling av Rona og Strømme sannsynligvis er eneste mulighet til å skape et sentrum for denne delen av kommunen, gitt de investeringer som allerede er gjort der.
- Det er samtidig innenfor handel at den største utviklingen skjer. Varehandelsundersøkelsen til SR Bank viser at varehandel i alle hovedsak har flatet ut, og tjenester øker. Samtidig vil netthandel øke. Erfaring fra Europa ellers, viser at nye tilbud innen netthandel hurtig kan endre betingelsene for tradisjonell handel. Til nå tilskrives blant annet befolkningsgrunnlag årsak til at løsninger som Amazon prime ikke har etablert seg her (de har ikke lykkes i Sverige så langt). Disse skiller seg fra tradisjonell netthandel med raskere og rimeligere frakt. Det vil uansett være sannsynlig at behovet for logistikkfunksjoner øker på bekostning av tradisjonell butikk, noe planen må gjenspeile. Sørlandsparken er et åpenbart sted for å videreutvikle logistikkfunksjoner.Sørlandsparken er åpenbart et sted for å videreutvikle logistikkfunksjoner
- Endringer i varehandel gjør også at det blir mer kamp om å tilby tjenester. Tar man i betraktning de store innskrenkningene som Kvadraturen har fått, blant annet færre parkeringsplasser, så styrkes Sørlandsparkens komparative fordeler ved at de i all vesentlighet kan drive som før. Sentralt her er den gode tilgangen på (gratis) parkeringsplasser, som er avgjørende for strukturen parken har.
Må bevare konkurransekraft i Kvadraturen
- Det er kommet inn ønsker om å få tjenester i Sørlandssenteret. Vi mener man må være forsiktig med å tillate nye funksjoner og se til andre byer for erfaringer med dette, før man gjør endringer som åpner dette uten begrensninger. Dette av hensyn til at også Kvadraturen skal bevare konkurransekraft i en tid der særlig sistnevnte får innskrenkninger.
Frykter innstramming i parkeringsbestemmelser
Det legges opp til en innstramning i parkeringsbestemmelsene i administrasjonens forslag, lik den fylket foreslår i ny regional plan for bolig, areal og transport.
- Hvis disse gjennomføres kombinert med en vesentlig inndragning av eksisterende p-plasser i Kvadraturen (og bydelssentra), frykter vi butikkdød for mange aktører. Det er allerede krevende å drive butikk og med den økningen vi ser i antall kontorarbeidsplasser, vil dette gi økt press på de få parkeringsplassene som er hvis de skal underlegges så strenge krav. Signalene er tydelige fra aktører som driver i Kvadraturen.
- Det parkeres tett med biler i dag i de nære boligområdene til sentrum (nedre Lund, Grim). Innstramming i parkeringsbestemmelsene vil føre til enda større press her. Bestemmelsene virker også uhensiktsmessig strenge for bydelssentre, der det er enda mer krevende å sette inn tilstrekkelig med blant annet kollektiv transport.
Bør åpne opp for flere næringsområder
- Tilgang på tilstrekkelig næringsarealer til rett tid, er avgjørende for god næringsutvikling. Vi frykter for store deler av arealene blir lagt i reserve i administrasjonens forslag, og at det vil ta for lang tid å utvikle hvis interessen dukker opp. Flere områder bør åpnes opp, men kommunen bør vurdere bestemmelser for størrelser og type næring, for å forhindre at områder tiltenkt større industri, får “feil etablering”.
Kommunen sier selv i planprogrammet for arealplanen, at det er viktig at man ivaretar gode koblinger mellom havn, bane, vei og næringsområder.
- For etablering av store bedrifter, er det avgjørende å ha tilstrekkelig ferdig, regulerte næringsarealer. Strengere vurdering hos Statsforvalter, gjør at uregulerte områder normalt ikke kan tas med når lokalisering skal avgjøres. Man må også styrke dialogen med næringslivet for å identifisere og gjøre nye prosjekter så klare som mulig, slik at disse prioriteres for å få nok strøm.
- Kommunen må være seg bevisst rollen som KNAS kan ta for risikoavlastning i de tilfeller man skal tenke svært langsiktig med etableringer. Man kan ikke forvente at private åpner et område man skal vente mange år med å utvikle. KNAS har for eksempel mulighet til å utvikle Borgeheia som ligger nær flyplass, sjø og by. Utvidelse av Mjåvann i forbindelse med Ytre ringvei vil også være viktig, da det bygger på sterke, eksisterende kvaliteter og tilgang på ny motorvei.
Vei gir nye muligheter
- Vi etterlyser en tydeligere strategi om hva ny E39 gir av muligheter, både i form av større bo- og arbeidsmarked, og potensialet som finnes i kryssene som kommer vest for Kvadraturen. Vei åpner alltid for investeringer og utviklingen i vest må styres etter en god plan, og ikke dispensasjoner.
Det er særlig Lohnelier som skiller seg ut, siden området allerede er åpnet og det er enkelt å utvide det.
- Behovet i denne delen av kommunen er større enn det som gjenspeiles i forslaget til arealplan. Vil du for eksempel etablere en byggevare-butikk vest for Kvadraturen, er det ingen arealer igjen. Administrasjonen avviser et konkret forslag med at det innebærer økt bilbruk, selv i tilfeller der butikker gjør at folk i vest slipper å kjøre til andre siden av byen (eksempel fra vurdering av Obs bygg). Vi må også se næringsarealer i vest i sammenheng med ønsket utvikling for bydelssenteret Tangvall. Linnegrøvan mister nå sine utviklingsmuligheter når tilgrensende areal tilbakeføres til LNF, og en mulig utvikling her er transformasjon til boliger på sikt. Det vil være en realistisk måte å få flere til å bo nærmere sentrum. Da må virksomhetene som er der nå, ha et sted å flytte til.
- Eksempelet over er lokalt, men viser at ulike ønsker i en arealplan fort ender opp i en målkonflikt. For å kunne styre etter plan og ikke dispensasjon, må man identifisere næringsområder som kan fungere i et samspill med de endringene som ellers skjer i en bydel. Hvis ikke stopper utviklingen opp. Forslagene for Lohnelier er et slikt eksempel.
- Næringsområder tar naturkvaliteter. Det er det ikke tvil om. Som nevnt før, mener vi dette må ses under ett i fylket. Da er det å foretrekke at det skapes flere jobber, fremfor store arealer til fritidsboliger. Områder som arealplanen og eksisterende planer ønsker å åpne opp for, er med på å gjøre Kristiansand mer attraktiv, såsom Støleheia, Langemyr og Havneavsnitt Nord.
- Kristiansand skal ta sin rolle i utviklingen av nye teknologier, blant annet innen havvind, havbruk og grønne verdikjeder. Samtidig har vi en etablert industri som trenger sin plass og infrastruktur. Havn er en sentral del av dette og må sikres tilstrekkelig plass for utvikling. Aktører innen havbruk ønsker testing av sin teknologi i Kristiansand, noe de må kunne få mulighet til, for eksempel innenfor områder som har vært regulert til havbruk fra før. Store investeringer skal gjøres i ny teknologi i kommende år med muligheter for sysselsetting og arbeidsplasser også i vår region.
Næringslivet ser ikke kommunegrenser, men gjenkjenner steder med forutsigbarhet og gode muligheter for å investere.
Grunnlaget for høringsuttalelsen
