Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Lokalsaken som kan gi regjeringskrise
Denne kronikken ble først publisert på altinget.no
Onsdag skjedde noe historisk i Kristiansand: Ap beskyldte egen regjering for alvorlig tillitsbrudd i saken om oppsplitting av Kristiansand. Sp's kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik avviser gang etter gang lokal motstand mot å splitte opp kommunen. Senest onsdag kveld. Lokalt er man rystet over regjeringen. Uttalelsene som kom onsdag – særlig fra Ap's egne topptillitsvalgte – er av det materiale man bygger regjeringskriser på.
Kraftigst var salven fra Mette Gundersen, som politisk redaktør Vidar Udjus i Fædrelandsvennen oppsummerer slik: «I et parti der betydningen av ordet 'tillit' knapt kan overvurderes, anklaget hun Jonas Gahr Støre og co for 'et alvorlig tillitsbrudd'. Et så kraftig oppgjør med eget parti har i alle fall jeg ikke hørt før fra talerstolen bystyresalen. Og det kom altså fra en som har vært statssekretær, medlem av Aps sentralstyre, ledet Aps bystyregruppe i en årrekke, vært varaordfører i Kristiansand og nestleder i kommuneorganisasjonen KS.»
Nok en gang er det altså tid for hovedstadspressen å se til Kristiansand. Det er vanskelig å overvurdere betydningen av det som skjedde i bystyresalen onsdag kveld.
Du skal stå tidlig opp for å finne et dårligere tidspunkt å splitte opp igjen kommunen.
Dårlig tidspunkt for ny oppsplitting
Men hvorfor er saken så viktig? Sammenslåingen skjedde i sin tid med en stemmes overvekt i Stortinget, mot rådet Søgnes egne innbyggere gav i folkeavstemningen. I alle fall den halvparten som brukte stemmeretten. Det emosjonelle er altså lett å forstå for alle som var glad i egen kommune og ønsket den tilbake.
Men du skal stå tidlig opp for å finne et dårligere tidspunkt å splitte opp igjen kommunen:
En oppsplitting vil vare i hele neste valgperiode – 2023–2027 – og kaste skygger inn i perioden etter. Vi har allerede flere år bak oss der kommunen var innadvendt mot egne prosesser. For eksempel er det først nå regionens plan for verdiskaping fornyes, den forrige er fra 2014. Kommuneplanens arealplan i Kristiansand er enda eldre og skal revideres nå. Det har ingen hensikt å lage slike planer før en ny kommune har fått satt seg. Kristiansand er helt avgjørende i regionen. Vår region har i realiteten kun en kommune med kraft nok til å drive utvikling og samle regionen. Der Stavangerregionen kan samarbeide med Sandnes og Sola i strategiske saker, er Kristiansandsregionen på en helt annen måte avhengig av regionhovedstadens kraft. Også deler av veksten som kommer i Arendal – naboregionen i fylket – i forbindelse med batterisatsingen, tilflyter Kristiansand både industrielt og i nye innbyggere.
Det er et tidsvindu nå for å etablere ny grønn industri, knyttet blant annet havvind, hydrogen og batteri. Denne trenger at Kristiansand som regionhovedstad har blikket rettet utover egne kommunegrenser, og ikke er innadvendt. Om noen år er toget gått. Det er blant annet leverandørindustrien til olje og gass som skal omstilles. Oljeskattepakken gir aktivitet noen år, men fra 2026–27 må nye satsinger for alvor komme inn i ordrebøkene. Hvis vi vil gjøre næringslivet klart for omstillingen, har vi 3–4 år på oss.
Det er tøffere å splitte opp enn å slå sammen. En oppsplitting betyr å skape nye, små fagmiljøer, fremfor å holde fast på store. Vil kompetente folk gå tilbake til små miljøer, eller forsvinner de i stedet fra kommunen? Kommunene trenger mer kompetanse, ikke mindre. Staten selv pålegger kommunene å føre en tøffere arealpolitikk – tilgang på areal er avgjørende i industriell satsing – der statens representant Statsforvalteren legger seg opp i langt mer enn tidligere. Statsforvalteren selv sa under Agderkonferansen nylig, at kommunene må lage bedre planer, hvis de ønsker tilgang på areal til industri. Disse kravene innfrir du ikke i små fagmiljøer. Og det er altså staten selv som forlanger dette. Samme stat som vil bruke opp mot 400 millioner kroner på å splitte opp det største fagmiljøet i en region der 55 prosent av Agders innbyggere bor. Husk at Agder kun har 5–6 prosent av Norges befolkning, så fylket har noe styrke å miste.
For å lykkes med havvind ber Agder staten om å hjelpe til for å få etablert et nasjonalt senter i Kristiansand. Så langt er det bevilget 5 millioner via universitetet. Det er en start, men intet senter. Det er altså lett å identifisere bedre måter å bruke 400 millioner på enn kommuneoppsplitting.
Andre poeng som gjør tidspunktet historisk ille for en oppsplitting, er at vi er på vei ut av en pandemi, der kommunen får satt siste deler av organisasjonen. Det er krig i øst som endrer rammevilkårene, med høyere inflasjon, renteøkninger, knapphet på råvarer, for å nevne noe. Kommunen merker godt økte kostnader og alle vet at staten aldri kompenserer kommunene fullt ut.
Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvem som tar regningen for en oppsplitting. Bak løftene fra Sp om at staten betaler, er det ingen konkretisering i hva «nødvendige kostnader» er.
Og ja – en liten detalj hovedstadspressen bør grave mer i: SV har lovet å høre på sitt lokallag. De sier nei til oppsplitting. Pengene på statsbudsjettet til oppsplittinger er brukt opp, og regjeringens budsjettpartner varsler altså at de skal lytte på sine lokale folk i Kristiansand. Da sitter Støre igjen med å ringe Sylvi Listhaug for hjelp. Hun har ingen grunn til å hjelpe regjeringen ut av knipa uten å få noe igjen.
Vi lever sannelig i spennende tider. Særlig i Kristiansand.
