Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Aktuelt
Kan se bygging her rundt 2030
Sammen med plan- og bygningssjef Venke Moe orienterte kommunen om det pågående arbeidet med å forvandle Lagmannsholmen fra konteinerhavn til en utvidelse av sentrum.
- Bystyrets vedtak fra 2019 legger tydelige føringer for arbeidet vi gjør videre. Og det er ikke ideer til utforming av ny bebyggelse vi trenger i denne fasen, sa Moe.
Et stikkord for møtet var hva Kristiansand trenger som by, både for å styrke sentrum, bli attraktiv å besøke for hele Agder og resten av landet. Kort sagt: Hva mangler mellom Stavanger og Oslo?
Tempo
Det er noen ting vi vet sikkert om utviklingen videre. Kristiansand har bedt om at konteinerne flyttes til Kongsgård i 2026. Men å utvikle hele Lagmannsholmen vil ta tid.
- Baklandet blir ikke frigitt når konteinerne er borte. De kaifrontene som er der i dag skal forbli i flere år. Det første som blir frigitt ligger på annen side av Havnegata og mot Caledonien, forklarte Moe.
Kombinasjonen av at byen langsomt spiser seg inn på området, med at deler av havna fortsatt er i drift, er ingen ulempe, i følge Evensen og Moe.
- Det gir ro til å planlegge og ha plass til det man ikke kan planlegge for.
Moe minnet om tre store utbygginger i Kristiansand:
- Kilden, Kunstsilo og Aquarama ble plassert helt uten overordent plan, og det i en så regulert by som Kristiansand.
Strategiske grep
Selv om utbyggingen vil gå over lang tid, så er det flere strategiske grep som må tas hensyn til i den videre planleggingen:
• Veistruktur
• Grønne soner
• Blå områder
Alt dette er sentrale saker som må avklares tidlig. Skal det for eksempel være et stort sammenhengende grønt område, litt Central park-style, eller flere små. Og hva med dagens havn: Denne åpner seg retning ferjene. Det gir dårlig vannkvalitet. Skal åpningen heller være inn mot Gravane? Eller skal alt fylles igjen?
Workshopen kommunen inviterte til på KRSLIVE i april, handlet i hovedtrekk om nettopp disse tre tingene.
Området skal være åpent for alle. Dette er en grunnleggende føring.
- Ambisjonen er høyere for offentligheten enn Tangen og Kanalbyen. Så hvordan håndtere dette uten å drive kannibalisme mot andre tilbud, sa Evensen.
Litt tidligere minnet Moe om et viktig premiss:
- Det er sabla viktig at de som jobber med detaljer her, tar hensyn til vinter. Området er veldig værutsatt. Det er mørkt, kaldt og regn 6 måneder i året.
På kort sikt
Målet til administrasjonen nå er å lage en områderegulering basert på kommuneplanen (som sier at Lagmannsholmen er byutviklingsområde). Denne kan inneholde alle typer aktuelle byggeformål. Hovedstrukturen skal da være klar: gate, store grønne områder og de blå sonene.
Denne blir vedtatt i 2025 og næringslivet er lovet å være en høringspart.
Videre handler det om å få på plass den eiermessige organiseringen. Administrasjonen skal presentere ulike alternative forslag for politikerne på å løse dette.
- Bestillingen fra ordføreren er å sette opp ulike modeller, sa Evensen.
Fra før vet vi at havna tjente mer på å utvikle Kanalbyen sammen med en privat aktør, enn å bare selge tomta slik den var. I Trondheim er det kommunen og havna som i fellesskap utvikler Nyhavna. For næringslivet i Kristiansand, er dette et tema de følger tett. Et nøkkelspørsmål er hvor lenge kommunen og havna skal eie før de selger seg ut.
Men et like viktig spørsmål, er hva havna trenger av inntekter til ulike faser i prosjektet. Derfor signaliserte Kristiansand havn i Bystyret onsdag at det er interessant å være en part i utviklingen, slik man har gode erfaringer med fra Kanalbyen.
Venke Moe fortalte under møtet fredag at kommunen nå skal få sin egen vurdering av kostnadene knyttet havneflytting og havnas verdiskapingsanalyse.
