Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Kronikk
Hva slags havn trenger Kristiansand?
Det kan være nyttig å ta utgangspunkt i hva brukerne opplever. Brukerne her er bedriftene som eksporterer og importerer, speditørene og transportselskaper som styrer og frakter godset, samt to selskaper på havna som håndterer trafikken der.
Situasjonen i dag er slik: Mange opplever kø for å laste og losse fordi havna har gått ut på dato.
Resultatet er mye tomgangskjøring midt i sentrum av Agders største by. I en brukerundersøkelse vi har utført forteller flere at de ofte må vente lenge. Og vi snakker altså om cirka 160 trailerturer inn og ut av sentrum hver dag. I undersøkelsen skriver en bruker: «Senest i dag 18/2-22 har vi nå hatt 2 biler som har stått i 2,5 timer og ventet på hver sin container. Kostnad ca. 4500,- bare på disse.»
Dette er ikke havnearbeiderens skyld, men handler altså om en havn som ikke er bygget for dagens behov. Et eksempel: Når konteineren er på havna, må den håndteres opptil sju ganger før videre transport, enten til sjøs eller på vei. Grunnen til dette er at Lagmannsholmen er lite egnet for godsmengden. På en ny, moderne havn ville man klart seg med to håndteringer av hver konteiner. Når havnas folk får tilgang til et rektangulært område av tilstrekkelig størrelse, kan de gjennomføre en langt bedre flyt, enn det som er praktisk mulig på Lagmannsholmen.
Legg til at seilingsdybden er kritisk liten på Lagmannsholmen, slik at skip må gå forbi Kristiansand. Klarer havna å ta imot skip som stikker dypere, vil den kunne håndtere mer gods og i enda større grad kunne håndtere gods på sjøen fremfor veien. Husk at overføring av gods fra vei til sjø er et alternativ til jernbane.
80 prosent av konteinerne kommer fra lokale aktører som uansett ikke kan bruke jernbane. Gøteborg som MDG henviser til, er Skandinavias største konteinerhavn som håndterer gods fra mange områder. Hver havn har sitt utgangspunkt, sin egenart på kunder som den skal håndtere. Kristiansand havn har sine to største kunder rett i nærheten. I tillegg har de en stor kunde – Voss water – som bruker jernbane. Hvordan godstrømmen kan håndteres for dem når havna flytter, er noe man ser på. Dalane kan per i dag ikke håndtere dette på en god måte, på grunn av store begrensninger i jernbanen i dette området.
Hva da med dryport? Dette finnes allerede i regionen og kan være nyttig for noen hvis de ligger nærme brukerne. Slik som i Moss der en dryport rett ved E6 håndterer gods for Europris sitt Norgeslager. På Dalane vil man få en dryport langt borte fra brukerne, langs et jernbanespor som primært skal brukes til persontrafikk, med resultat at gods må kjøres på veien dit, for flere unødig fordyrende og forsinkende operasjoner.
Hos vareeierne – som eksportørene – sier man det enkelt: «Det er handlingen som koster». Oversatt til hverdagsspråk: All ekstra håndtering av en konteiner koster penger. Alt som øker kosten på produkter laget i vår region svekker konkurransekraften i et internasjonalt marked der pris avgjør.
Vi er ikke mot jernbane. I Europa fungerer dette bra. I Tyskland har man bygget Europas mest omfattende nettverk. En av grunnene er fordi man ikke kan frakte så mye gods på vann. Norge med verdens nest lengste kystlinje og en befolkning som primært bor nær kysten, har et helt annet utgangspunkt. Legg til at det godset som har størst potensial til å gå med jernbane, går med ferjene. Her håndteres nesten like mye gods som i konteinerhavna, og med Gartneløkkaprosjektet får man nå jernbanespor helt ned på ferjekaia.
I tillegg kommer teknologi knyttet til nullutslipp for fullt også for lastebiler, der særlig hydrogen blir aktuell energibærer. Her stiller Kristiansand med gode kort, med den lokale produksjonen som er på gang. Autonome båter som drives av hydrogen eller strøm er ikke lenger science fiction, men noe blant annet Asko nylig har satt i drift mellom Horten og Moss. En lignende idé er lansert i Kristiansand: en lekter som frakter gods fra Elkem og Nikkelverket til Kongsgård/Vige.
MDG mener også at 3D-printing vil redusere behovet for havn i fremtiden. 3D-printing vil komme i større grad, men det synes som om MDG glemmer at Sørlandet er en produsent av råvarer som trengs i en fremtidig printing. Kristiansand havn er en av få med like mye eksport som import. Målet er å styrke vår industri i nye grønne verdikjeder, der eksporten vil øke. De tre største brukerne av havna er alle eksportører, men de mottar også råvarer over samme havn. Intet av dette kan 3D-printes.
Vi etterlyser en mer offensiv holdning fra politikerne, der de gjennomfører vedtakene og sikrer en konteinerhavn for fremtiden. Den bør være utslippsfri, og den bør utnytte kompetansen som finnes i regionen med mål om autonom drift. I tillegg bør man se de soleklare konkurransefordelene havna får ved å ligge rett ved E18, like ved Ytre ringvei og ikke midt i sentrum.
Bystyret har et ansvar som havneeier til å se hva som gjør havna mer attraktiv. Det gjør man ikke ved å vente og forutsette at staten plutselig skal prioritere å bygge mye mer jernbane, noe skiftende regjeringer ikke gjør i praksis.
Omkampenes tid må nå være over. Vi forventer at politikerne løser denne saken – nå.
