Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Kronikk
Handlekraft haster - tiltak nå!
Stikkord er mangel på råvarer som aluminum, stål, trevirke, sement og ulike typer mat som blant annet hvete. Samtidig har drivstoffprisene gått i taket, Norge har sine særegne høye strømpriser – og nye korona-nedstenginger i Kina vil etter hvert merkes også i Europa.
Lista over hvordan dette rammer næringsdrivende er lang. Det er leverandører til bygg og anlegg som må slå kraftig på prisen, utbyggere som får store prisstigninger i sine prosjekter – flere med fastpriser til kjøper/oppdragsgiver –, prisstigning på mat og på drivstoff. Og på toppen av det hele kom aldri prisreduksjonen på strøm som man håpet på. Med slike strømpriser vi ser nå er Sør-Norge et mer og mer uaktuelt sted å etablere ny, industriell virksomhet. Vi står foran et skifte til grønne verdikjeder, men dette blir ingenting av hvis ikke hele Sør-Norge kan tilby forutsigbarhet på strømpriser aktørene kan leve med.
Da pandemien kom var politikerne rådville i starten for å finne de rette tiltakene for å hjelpe næringslivet. Det er de også nå. Men næringslivet kan ikke vente på ekspertrapporter som skal levere råd en gang i år eller neste år. Vi må ha tydelige, aktive tiltak for å hjelpe, og det haster:
- Støtteordninger for bedrifter som rammes særlig av konflikten (særlig de som rammes av sanksjonene)
- Reduksjon i avgiftene på bensin og diesel. Sverige har allerede gjort det, vi trenger ikke vente lenger i Norge. I tillegg må den skattefrie satsen for kjøregodtgjørelse økes raskt, i dag taper alle som må bruke privatbil på jobb på grunn av dyrere drivstoff
- Kompensasjon til bedrifter på grunn av høye strømutgifter. Vi kan ikke vente til havvind er utbygget med å få fikset strømprisene. Nivået vi har sett er drepende for nye etableringer. I en fersk undersøkelse blant våre medlemmer sier over 50 prosent at strømprisene er utfordrende for driftsmarginene. Ikke alle bedrifter har fastpris. Husk også på at disse går ut og skal fornyes, samt at bedrifter som er i vekst må forhandle nye avtaler for økt strømbruk utover det fastprisavtalen legger opp til. Temaet er også svært aktuelt innenfor EU-området og Norge bør utfordre mulighetene som finnes innenfor EØS-reglene og ikke passivt vente på EU. På lengre sikt må vi endre måten el-forsyningen rigges. Først og fremst må produksjonen vesentlig opp, men også tiltak som fremmer bruk av blant annet solceller og mindre strømforbruk, bør motiveres enda sterkere. Tilgang på strøm er en del av vår beredskap, slik land i Europa nå skal lagre mer gass. Tilgang på rimelig, grønn kraft er helt vesentlig for vår konkurranseevne. Det hjelper oss lite om mange av eksisterende fabrikker har fastpris, hvis prisene stopper alle nye etableringer vi ønsker.
- Det offentlige må iverksette prosjekter som tilgodeser bygg og anlegg, men med en kontraktsform som tar høyde for usikkerheten i markedet
- Blåse liv i tiltakene vi hadde da flyktningestrømmen fra Syria kom og hjelpe bedriftene med å få flyktninger ut i jobb
Verden er i en endring vi ikke har sett på svært lang tid. Vi aner egentlig bare konturene av hvordan dette blir, men en «vente og se-holdning» er det verste våre folkevalgte kan gjøre nå. Med så markante endringer i betingelsene som virksomhetene opplever nå, sier selv solide firmaer at dette vil få kraftig negative utslag om ikke noe endrer seg.
Kan noe toppe dette? Ja. Lønnsoppgjøret. 70 prosent av medlemmene i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen frykter konsekvensene av et dyrt lønnsoppgjør. En midlertidig reduksjon av personskatten vil være et viktig bidrag for å sikre kjøpekraften til forbrukerne i en vanskelig tid – og forebygge en ødeleggende lønnsspiral.
Morten Haakstad, daglig leder Arendal Næringsforening
Trond M. Backer, adm. dir. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen
