Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Medlemsnytt
Første norske vinner av prestisjetung pris
Jobber for å øke kunnskap på området Pedersens arbeid strekker seg helt tilbake til 2009, da hun stiftet Foreningen for Barnepalliasjon. Siden da har målet vært å bidra til at alvorlig syke og døende barn, og deres pårørende, skal få fullføre livet på en trygg og verdig måte. Opplevelsen av et manglende tilbud til hennes egen datter var både inspirasjon og drivkraft, og kampen for Norges første barnehospice har vært på agendaen helt siden den gang. Foreningen jobber for å øke kunnskapsnivået og spre informasjon om barnepalliasjon i Norge. Både fra fagmiljøer og politisk hold har det vært vekslende interesse for fagfeltet barnepalliasjon, men i 2014 kom de første og historiske bevilgningene til barnepalliasjon over statsbudsjettet.
Bygget på personlig historie- Veien frem til Norges første barnehospice har vært lang, men når jeg ser tilbake på det, så har det vært verdt det. Selv om det har vært motstand fra fagmiljøer og andre, så er vi nå der at landets første barnehospice om få måneder er klare til å ta imot de aller første gjestene, sier Pedersen.
Arbeidet med Andreas Hus, som er oppkalt etter Natasha Pedersens datter som døde for tolv år siden, var en viktig del av begrunnelsen for at hun vant den gjeve prisen. Juryen begrunnet pristildelingen med at Pedersen er en forkjemper for barnepalliasjon og en person som uselvisk kaster seg inn i kampen for å gjøre andres liv bedre. Ventafridda-prisen ble delt ut i slutten av mai i forbindelse med Maruzza-stiftelsens internasjonale barnepalliasjons kongress i Roma, hvor over 400 leger, forskere og fagpersoner på feltet deltar som delegater. Prisen har, med ett tidligere unntak, utelukkende blitt delt ut til leger så langt. Norske Pedersen bryter dermed en sterk rekke av leger. Selv mener hun at prisen illustrerer hvor målrettet og hardt både hun og Foreningen for barnepalliasjon har arbeidet for å bedre tilbudet til alvorlig syke barn, og deres pårørende i Norge over mange år. - Jeg har hatt mange gode og viktige støttespillere de siste årene. Likevel er det en som fortjener en ekstra takk, nemlig datteren min Isabell. Hun har vært en klippe i livet mitt og har vært ekstremt forståelsesfull gjennom alle disse årene hvor jeg har vært nødt til å jobbe lange dager og sene kvelder, sa Pedersen fra talerstolen da hun mottok prisen. I foreningens egen podkast har Isabell tidligere uttalt at livet hennes ville vært helt annerledes om det eksisterte et barnehospice i perioden før og etter hennes søster Andreas død. Et barnehospice er nemlig ikke bare for det syke barnet, det er like mye til for søsken, foreldre og andre nære. - Endelig kan vi si det: Nå kommer barnehospicet, avslutter Pedersen.
