Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Kronikk
En umulig situasjon i sør
Mandag 15. august var strømprisen 396,61 øre i sørvest-Norge. Over 100 øre mer enn i øst og nordvest. Lenger nord var prisene henholdsvis 70,94 og 1,01 øre. Ingenting tyder på at dette skal endre seg nevneverdig gjennom høsten og vinteren. Onsdag samme uke varslet man prisrekord med priser nær 5 kr.
Dagens strømpolitikk er rigget for at man har et stort kraftoverskudd i Norge, at deler av dette overskuddet skal selges samtidig som vi mottar kraftoverskudd fra Europa. Men man har overhodet ikke vært klar over kraftbehovet vi har nå og vil ha i årene som kommer, da denne politikken ble lagt. Derfor må vi bygge ut mer strømproduksjon for å møte de behovene vi har nå, og som vil øke de neste årene. Hel-elektriske regioner og ny satsing på industri, krever mer strøm. Og da kan vi ikke bare vente på havvind, vi må også bygge mer strømproduksjon på land, kombinert med målrettede tiltak for å spare på strømmen. Agder er et av stedene i Norge som ligger svært godt an til både å produsere mer strøm og samtidig kunne ta imot nye, grønne industrietableringer innen blant annet hydrogen, batteri, havvind med mer.
Akkurat nå er krisen prekær for deler av næringslivet vårt. Dette gjelder i særlig grad for virksomheter som har hele Norge som marked – slakter Jens Eide og Hennig-Olsen er to eksempler –, og som havner i en håpløs markedssituasjon med konkurrenter som betaler langt mindre for strøm. Eksemplene er talende fordi de ikke kan sende regningen videre til sluttforbruker – da velger forbrukeren et annet produkt. I en pågående undersøkelse hos oss i Næringsforeningen sier kun 13 prosent at de kan sende regningen videre til kunden, av de 300 som hittil har besvart undersøkelsen.
En annen gruppe som rammes hardt er aktører som bruker mye strøm, og som har stolt på forutsigbare kraftpriser. Noen eksempler på slike virksomheter er bakerier, reiseliv, konsertscener og restauranter. Men det gjelder også større industribedrifter, der ekspansjon eller endringer i produksjonsmåte mangler langsiktig fastpris for hele eller deler av produksjonen.
Responsen fra reiseliv, hotell, restauranter og lignende er tydelig i nevnte undersøkelse vi har ute nå: I overkant av 20 prosent frykter konkurs om ikke det skjer noe med strømprisene, mens dette tallet for hele undersøkelsen samlet er nær 9 prosent. Vi snakker om virksomheter som ofte har 5-10 millioner i omsetning der en økning i strømpris fra for eksempel 10.000 i måneden (det strømselskapet sa var en realistisk sum i 2022) til 50-60.000 kr, mer enn spiser opp hele driftsmarginen. På toppen av dette kommer prisstigninger på råvarer. Heller ikke her kan man sende hele regningen videre til sluttkunden. “Jeg kan ikke ta 180 kroner for en øl”, sa en restauratør vi besøkte nylig. “Disse strømprisene er nådestøtet”, beskriver en annen.
Man kan innvende at flere burde ha inngått fastpriser, men husk at kommunikasjonen rundt norsk kraftpolitikk var at prisene skulle holde seg lave. Økningen man i verste fall skulle kunne oppleve var svært liten sammenlignet med det aktørene opplever nå.
For å ruste Agder for fremtiden, må vi altså ha to tanker i hodet: Kraftproduksjonen må opp og kapasiteten for å få strømmen frem må styrkes. Da er nye industrielle etableringer mulige. Da har vi noe å leve av etter olja. Samtidig må de aktørene som merker de ekstreme strømprisene mest, få hjelp slik private forbrukere gjør. Forslaget til Erna Solberg om å se på Luxemburg-modellen der man tar i betraktning hvor mye strømutgiftene utgjør av omsetningen, er én modell. Og det er det mest konkrete forslaget som har kommet til nå fra politisk hold.
En modell der alt næringsliv får støtte uansett, er neppe farbar vei. Dette ser vi også i vår medlemsundersøkelse, der nær 16 prosent av medlemmene ikke rammes i nevneverdig grad av strømprisene. Der reiseliv spår svært tøffe marginer og bare halvparten tror lønnsomheten vil øke de neste 12 månedene, så sier et stort flertall av typisk kontor-bedrifter som IKT, rådgivere, konsulenter og rekruttere, at de tror på økt lønnsomhet og flere ansatte om 12 måneder.
Det er altså viktig at støtten treffer. Men for de som er rammet må det komme avklaringer nå, ikke langt utpå høsten. Da kan flere drivverdige virksomheter ha kastet inn håndkleet.
