Den største flaskehalsen i Agder er arbeidsmarkedet
Nicolai Myhre, ansatt ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, åpnet konferansen med å fortelle hvor viktig det er for han å ha en jobb hvor han føler seg sett og betydningsfull.
Tre unge ansatte ved Hopeful i Kristiansand fulgte opp senere på konferansens scene med å dele sine erfaringer med å ha fått en jobb. De fortalte hvordan det radikalt har endret deres liv, livslyst og fremtidshåp, på en arbeidsplass som har som kjernevirksomhet å bygge mennesker.
Flere i Agder enn ellers i landet står utenfor arbeidslivet og har ikke status som arbeidsledig fordi de er på en trygdeordning og trenger hjelp til å komme tilbake i jobb
Ordfører Jan Oddvar Skisland i Kristiansand satte ord på hva flere gjentok som viktig fremover:
Vi må forholde oss til utfordringene som kommer med å gjøre det vi gjør i dag enda bedre, og samtidig gjøre noen radikale grep og endringer.
Programmet under Agdermøtet ga oss dagens fakta om regionen og deling av erfaringer, tiltak og meninger om hvordan Agder skal gripe utfordringene spesielt på arbeidsmarkedet. Hvordan kan de mange arbeidsledige ansettes i de mange ledige jobbene i markedet?
Høyeste arbeidsledighet siden 2013
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO ga oss de harde fakta og tall for arbeidsmarkedet i Norge, renteøkning, inflasjon og konsekvenser av krigen i Ukraina og pandemiårene vi har vært gjennom.
- Vi hadde den høyeste arbeidsledighet siden 2013 rett etter pandemien startet i 2020 og den laveste nå
- Vi har 102 000 ubesatte stillinger.
- Industrilandene og Norge har vært gjennom en markant økonomisk oppsving, med en vekstrate på det dobbelte av normal fart.
- Vi fikk først et økonomisk fall etter pandemiens start, så mye etterspørsel som resulterte i den berømte ketchupeffekten, og så kom flaskehalsutfordringene.
- Reiselivet tror det går oppover nå, mens andre næringer er mer skeptiske med økte priser, hvor prisene vil øke mer enn vanlig prisvekst.
- Vi har den høyeste prisveksten siden 1988, og Dørum mener inflasjonsspøkelset er tilbake.
60 prosent må velge yrkesfag
Anne Klepstad Simonsen i NHO Agder fulgte opp med vurderinger og tall rundt rekruttering, og mener det er riktig kompetanse som mangler for å fylle jobbene som finnes. Bedriftene strever med å finne spisskompetanse, det er økende behov for fagkompetanse, og likevel vektlegges formell utdanning.
Klepstad forteller at 60 prosent av dagens 4000 15-åringer på Agder må velge yrkesfag for å møte fremtidens behov.
Hva er kompetansebehovet for fremtiden?
Et storstilt panel av representanter for utdanningsinstitusjoner, frisørlaug, politikere og kommuneadministrasjon delte sine meninger og erfaringer om fremtidens kompetansebehov.
- Agder trenger flere «boomerangegder», som reiser ut for utdanning og kommer tilbake, sa «boomerangegden» Knut Lindland, som representerte U40 ressursgruppen i Næringsforeningen. Han mener det er viktig for unge egder å reise ut og få nye erfaringer og utdannelse, og så må det friste å komme tilbake til Agder, for hele familien.
Jon P. Knudsen ved UiA mener vi nå har en kjempemulighet til å løse de store levekårsproblemene på Agder. Plutselig skjer alt på en gang, med mange ledige stillinger og mange som er utenfor arbeidslivet på andre ytelsere. Det er dermed tidenes mulighet til å øke andelen som er i jobb.
Panelet kom med følgende råd til hva vi må gjøre:
- Agder er en attraktiv region, men vi må selge oss bedre eksternt
- Vi må ta bedre vare på studentene som kommer til byen så de blir værende
- Vi må forutse kompetansebehovet bedre, det tar 3- 5 år å bygge utdanningskapasitet
- Vi må få flere godkjente lærlingeplasser
- Vi må være mer fleksible på formalkrav ved arbeidsinnvandring.
62 prosent rekrutterer direkte fra eget nettverk
Roar Osmundsen, næringspolitisk leder i Næringsforeningen, utfordret forsamlingen i sin oppsummering av næringslivundersøkelsen.
60 prosent av medlemmene i Næringsforeningen samlet sliter med å rekruttere, og hele 80 prosent i noen bransjer svarer at de har problemer med rekruttering.
- Har bedriftene her forsøkt å tenke litt ut av boksen, utfordret Osmundsen.
- 62 prosent forteller at de rekrutterer mest fra eget nettverk. Det lar jeg henge i luften, avsluttet Osmundsen.
Behov for 2000 nye IT-hoder
Trond Bjorvand fra Bitpro mener Agder trenger 2000 nye IT-hoder fremover.
Bitpro har rekruttert 10 prosent av sine ansatte gjennom såkalte alternative kanaler, og har god erfaring med dette. Han mener et fargerikt felleskap i dag virker attraktivt og positivt på bedriftens omdømme.
Folk som har stått utenfor arbeidslivet trenger tid for å komme på plass i arbeidslivet. Bedriftene trenger tiltak fra det offentlige som tar høyde for det. Bedrifter tar ekstra ansvar, deler kompetanse og hjelper folk i gang, men trenger tiltak som reduserer risikoen, mener Bjorvand.
Hans erfaring er at person trumfer program. Når det er enkeltpersoner med engasjement, enten det er enansatt i bedriften, kandidaten eller medarbeider i offentlig etat, da skjer det noe!
Samtalen om inkludering
Representanter fra kommune, politikk, NAV og bedrift ga følgende innspill:
- Det må bli enklere å ta inn arbeidstakere utenfor arbeidslivet. I dag er det for mye å forholde seg til av konsulenter og tiltaksprogram.
- Det må jobbes med systemendringer for å få flere i arbeid
- Vi må tenke på det å få ungdommer i arbeid som en investering og ikke inkludering
- Ungdommer trenger mestringstro, og et system som sier at vi har tro på deg
- Vi må snu tankemønsteret, og fokusere på det folk kan, og ikke legge arbeid i det de ikke kan
- Vi må senke formakompetansebehovet og gi folk mulighet til å jobbe seg opp i bedrifter
-
Det er fortsatt viktig å jobbe med likestilling og etnisk mangfold i arbeidslivet
Statsråden om blå og grønne næringer
Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran snakket varmt om fiskeri- og kystkulturen langs hele norskekysten som har lært oss verdien av hardt arbeid, stå opp tidlig, jobbe hardt og tåle motvind.
Statsråden mener regjeringen har skyhøye ambisjoner om å få fart på grønne prosjekter langs kysten, tempoet må opp og vi må få industri ut av prosjektene.
Før sommeren lover statsråden et handlingsrettet veikart fra regjeringen om et grønt industriløft, batteristrategi og om satsing innen havvind og hydrogen.
Det planlegges 1500 havvindmøller i løpet av neste 10 års periode som åpner store muligheter for bedrifter og nye arbeidsplasser.
Fiskeri- og havministeren er også opptatt av å videreutvikle eksporten av eksempelvis gass og norsk sjømat, og vil opprette et nasjonalt eksportråd.
Europa må ha kontroll på råvarene
Forsker Stina Torjesen ved UiA delte sine vurderinger av krigen i Ukraina, og mener det er viktig for Norge og Europa å ha kontroll på råvarene under en så stor geopolitisk usikker situasjon som vi lever i nå, og hun mener vi vil oppleve i mange år fremover.
Vi må revidere vår innovasjonspolitikk
Kristin Wallevik i Norce mener Agder nå bør posisjonere seg og utnytte våre regionale fortrinn, og skape flere grønne arbeidsplasser. EU setter regulatoriske krav og endringer som premierer de som går i riktig retning. Wallevik mener fremtiden ligger i små og mellomstore bedrifter i det grønne skiftet. Forskning kan bidra til forutsigbarhet for å ta de riktige valgene.
- Vi må tørre å prøve og feile, og revidere vår innovasjonspolitikk. Det er ulike veier til mål, nå vi må jobbe smartere og raskere og våge å ta upopulære avgjørelser for å tilpasse oss EUs rammebetingelser - som ligger langt foran oss i Norge, sa Wallevik.
Verdidebatten i den grønne revolusjonen
Roar Osmundsen i Næringsforeningen utfordret et større klimapanel på veien videre for det grønne skiftet og en grønn industri. «Partene» i panelet representerte sidene i verdidebatten for en grønn omstilling.
På den ene siden skal vi ta vare på naturen og artsmangfoldet, og på den andre siden skal vi legge til rette for utvikling av grønn industri som havvind og batterifabrikker. Avveiningene mellom å redusere klimagassutslipp uten å gjøre for mange naturinngrep. Konflikten går mellom å ta vare på uberørt natur og samtidig møte et økende behov for ren energi som gjør inngrep i naturen.
Statsforvalteren om Agder og egdene
Statsforvalter Gina Lund avsluttet med å oppfordre forsamlingen til å fortelle nasjonale myndigheter om hvordan det står til på Agder.
- Agder er et godt sted å bo, sier den hjemvendte statsforvalteren fra Tvedestrand. Lund mener Agder er opptatt av energi, har industriell vekst og ambisjoner, egdene er internasjonalt orientert og hjemmekjære, men Agder har tunge levekårsutfordringer.