Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
Bekymret for nye fastprisavtaler
Store ulikheter grunnet strømtilgang
Strømpriser påvirker både enkeltpersoner og virksomheter. Strømprisene avhenger av priser i andre land, der særlig prisene på gass og kull påvirker strømprisene.
– Det er tydelig sammenheng mellom tilgang til energi og bruttonasjonalprodukt. Det viser at land med høy energitilgang også har høyere velstand. Det poengterer Andreas Myhre som er direktør kraftforvaltning i Entelios.
Samtidig er det 1 milliard mennesker i Europa som ikke har gasstilgang. Myhre omtaler dette som et kjempeproblem. Det gjør også at de er avhengige av tilgang fra andre land, blant annet Norge, mens tilgangen til Russland ble kuttet etter krigsutbruddet i Ukraina.
Myhre forteller at gjennomsnittet på strømprisen i Kristiansand de siste årene har ligget på 35 øre. Dette i stor kontrast til hvordan det har vært den siste tiden. Han uttdyper:
- I prognosene fremover ligger prisen på cirka 130 øre. Priser over 150 øre over tid kan føre til store konsekvenser og gjør at forbruket går ned over tid.
Støtteordninger: To muligheter for bedrifter
Myhre viser til hvilke støtteordninger som eksisterer for bedriftskunder i Norge. Det er nå to strømstøttemuligheter for bedriftskunder: Energitilskuddsordning og lånegarantiordning.
Energitilskuddsordningen er for strømintensive bedrifter hvor 3% av omsetning er kostnad til strøm (beregnet for første halvår i 2022).
Videre er det opprettet en lånegarantiordning der staten garanterer for opptil 90 av bankens utlån. Dette for gjøre det lettere for strømintensivebedrifter med likviditetsproblemer grunnet høye strømpriser å få hjelp av banken.
Fast pris er ikke fast pris
Regjeringens langsiktige politikk er at flere bedrifter oppretter avtaler om fastpris. Endringer i skattereglene skal gjøre dette mulig for flere. Myndighetene pålegger strømselskaper å gi fastpris basert på spottpris. Det jobbes derfor nå med å rullere ut fastprisavtaler til næringslivet.
– Regjeringen ønsker at kraftprodusentene i Norge skal tilby fastprisavtaler på 3, 5 og 7 år. Disse skal være basert på markedspriser. Avtalene skal tilbys markedet gjennom strømleverandørene, forklarer Myre og Haugen.
Myhre og Haugen tydeliggjør at fastprisavtale ikke nødvendigvis er fast pris. Fast volum betyr at kunden bærer volum- og profilrisiko. Det gjør også at kunden kan måtte betale mer - hvis de bruker for mye, men også hvis de bruker mindre enn planlagt. Derfor er det smarte å inngå fastpris – hvis man trenger denne forutsigbarheten i strømprisene – for en del av forbruket.
Slik kan fastpris fungere dersom man bruker over eller under fastsatt kilowatt pr måned:
- Hvis en virksomhet inngår fastprisavtale på 100 000 kilowatt pr måned til 135 øre, og bruker over dette må spotpris benyttes. Det vil si at dersom virksomheten én måned bruker 150 000 når spotprisen ligger på 400 øre, vil prisen være i gjennomsnitt 223 øre per kilowatt.
- Også hvis en virksomhet benytter seg av mindre enn fastprisavtalen, vil virksomheten måtte betale mer. Myhre benytter samme eksempel som over, men ved at virksomheten kun benytter seg av halve kraftvolumet. Det er da en virksomhet som inngår en avtale på 100 000 kilowatt pr måned til 135 øre, men så benyttes kun 50 000 til en spotpris på 10 øre. Kunden vil da måtte betale 395 øre, til tross for lav spotpris.
Avtalene som myndighetene viser til er dyrere enn avtaler som strømselskaper allerede har, i følge Myhre og Haugen.
- Det er avtalt et påslag til leverandør på 2,5 øre. Det er langt høyere enn vanlige påslag og så lenge det ikke er snakk om rabatt på markedsprisen på fastpriser, så kan f.eks Entelios tilby fastpris gjennom eksisterende marked billigere enn med et påslag på 2,5 øre, forklarer Myhre.
Mange er bekymret for videre drift
– Vi er sterkt bekymret for hvordan strømprisene vil slå ut for næringslivet og har lenge forsøkt å påvirke dette politisk. I en fersk medlemsundersøkelse uttrykker hele 33 prosent bekymring for videre drift om størmprisene holder seg høye. Så gode fastprisavtaler vil på kort sikt kunne gi næringsdrivende den roen de trenger for å se fremover, sier Roar Vigeland Osmundsen, næringspolitisk ansvarlig i Næringsforeningen.
Han legger til:
– Vi må ikke glemme at i det lange bildet, så må vi både gjennomføre gode enøk-tiltak for å bruke mindre strøm og øke strøm-produksjonen. Det siste er avgjørende skal vi lykkes med å etablere nye, grønne verdikjeder.
Faktaboks:
- Foretak som gjennomfører energikartlegging og som oppfyller vilkårene for øvrig vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-desember 2022.
- Foretak som i tillegg velger å investere i enøk-tiltak vil kunne få dekket inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kan foretaket få dekket inntil 50 prosent av investeringskostnaden av enøk-tiltak
- Foretak med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022 og som oppfyller øvrige vilkår kan søke om tilskudd
- Energitilskuddsordningen gjelder fra 1. oktober 2022 til 31. desember 2022.
- Hvert foretak kan maksimalt få 5 mill. kroner til både strømstøtte og enøk-støtte.
Lånegarantiordning:
- Gjelder bedrifter med minst 3% strømintensitet i første halvår 2022. Som har akutt likviditetsmangel som følge av strømutgiftene.
- Staten garantere for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som ville vært lønnsomme under normale markedsforhold
- Det er satt en øvre grense for lånebeløp til 50 millioner kroner.
- Bedriftene må ta kontakt med sin bank for å undersøke sine lånemuligheter.
Tall fra våre medlemmer:
I høst svarte 325 medlemsbedrifter på spørsmål om strøm i Næringsforeningens medlemundersøkelse. Her er noen nøkkeltall:
- 33.5% mener høye strømpriser er en trussel mot virksomheten
- 21% ønsker fastpris
- 16.5% sier at god fastpris kan redde virksomheten
- 23.6% av medlemmer trenger støtte, men kan ikke søke
