– Næringsforeningens medlemmer er opptatt av bærekraft, det viser vår årlige medlemsundersøkelse. De ønsker å lære om dette. Og bedriftene har behov for kompetanse, det så vi i vår bærekraftsunderøkelse, som vi gjennomførte for første gang i fjor sammen med PwC og Spareskillingsbanken, forteller Ingrid Michalsen i Næringsforeningen.

– En tilsvarende undersøkelse gjøres også i de andre store regionene i landet, som Vestland og Trøndelag, og vår region scorer dårligere enn de andre. Vi trenger å få opp det grønne omstillingstempoet, og dette kurset er et av flere tiltak for å gi verktøy og kunnskap til våre medlemmer for å øke kompetansen, sa Michalsen i åpningen av 123-bærekraftskurset.

Vi må tenke på generasjonene etter oss

Administrerende direktør Espen Karlsen i Jernia mener det er viktig at vi alle begynner med oss selv for å bidra til å bevare kloden for våre barn og kommende generasjoner. Vi kan ikke sitte stille å se på at barna våre skal ta over en klode som er på vei til en klimakatastrofe, sier Karlsen, som selv fikk en vekker etter saken i 2017 der strendende i Grimstad flommet over av isopor.

– Varehandelen er en del av problemet med et enormt forbruk av emballasje, og vi er derfor en viktig del av løsningen. Jeg ser det derfor som viktig som leder av Jernia å ta grep og gjør noe med dette. Det styrende parameteret fremover må være å vurdere hva kloden tåler og hva kan vi tillate oss. I dag er det lønnsomhet som er styrende, men vi må ta vare på samfunnet, mener Jernialederen.

Fire klimakamper

Jernia har i sin strategi bestemt seg for å ta opp fire kamper.

Kamp mot unødvendig emballasje
For resirkulering
Produkter med kvalitet
Kamp mot engangsprodukter

– Vi ser at det nytter å stille krav til produsenter når det gjelder blant annet emballasje. Jernia har nå snart fått slutt på isopor i emballasjen fra alle våre leverandører. Vi stiller også krav om at emballasjen skal være ensartet, enten plast, papp eller papir, og vi krever resirkulert plast, papp eller papir, forteller Karlsen.

Tidligere fikk vi for eksempel sleiver innpakket i hard plast, nå vil vi ha sleiver uten innpakning som henges på stativet i en resirkulert tråd med en liten papirlapp, da får vi også plass til flere sleiver i transporten.

Jernia har også gjort noe med resirkulering av kjeler og panner, som kommer tilbake i det sirkulære kretsløpet. Knuste glass inneholder bly, og Jernia tar imot og gir 20 prosent rabatt på kjøp av nye glass.

Resirkulering av brannslokkingsapparater

Det nye er resirkulering av brannslokkingsapparater. Det finnes i dag 10 millioner brannslokkingsapparater i Norge. 1 million av disse må byttes ut hvert år. Nå tar Jernia imot det gamle apparatet og du får 100 kroner i avslag ved innbytte, hvor du igjen får et apparat som er fylt på og fikset og kan brukes på nytt.

Direktøren for Jernia har som drøm å tilby reparasjon av alt mulig rart, og tror at 10-15 prosent av omsetningen etter hvert vil være reparasjoner, hvor Jernia har deler og kan fikse det meste.

Det samme gjelder å leie istede for å eie, som driller og tepperenser som en bruker en sjelden gang. Ikke minst mener han sine 1200 medarbeidere, som han kaller «blekkulfer» bidrar aktivt og fokuset på bærekraft som gjennomsyrer kulturen i bedriften.

Til slutt tar han fram en bærepose i plast fra Jernia, litt gulere enn de vanlige, og mer bærekraftig. Produsert av resirkulert plast på en fabrikk i Bykle. – Den koster oss 7 øre mer per pose enn om vi skulle produsere den i Polen som før. Men det er verdt det, sier Karlsen.

Klimapartnere Agder tilbyr klimaregnskap

Anette Severinsen, daglig leder i Klimapartnere Agder informerte om statistikker og en rekke lover og regler fra EU. Det settes europeiske krav fremover som gjør at alle bedrifter må fokusere på bærekraft i sin virksomhet. Klimapartnere Agder tilbyr medlemmer å føre et klimaregnskap som et nyttig verktøy i bærekraftsarbeidet.

Sparebanken Sør med egen ESG- og klimarisikoanalyse

Eva Kvelland, direktør for marked og kommunikasjon og Kjell-Tore Omland, regionbanksjef bedriftsmarked i Kristiansand i Sparebanken Sør, informerte om insentiver og krav knyttet til bærekraft i bank og finans.

Kvelland mener fokus på bærekraft nærmer seg en hygienefaktor i bedrifter, og ikke lenger er et konkurransefortrinn, men er med på å hindre at en går i minus. Hun tror likevel bedrifter som jobber med bærekraft styrker sitt omdømme.

Omland informerte om EUs taksonomi, som definere investeringer som bærekraftige eller ikke bærekraftige. Det er satt seks miljøkrav fra EU, og bedrifter skal i hovedsak bidra vesentlig til ett av kravene.

Banken ser nye forretningsmuligheter innen bærekraft og tilbyr nye produkter tilpasset det grønne skiftet, som grønne boliglån. - Det er i dag solide insentiver for å låne ut til grønne prosjekter. Det er også en omdømmerisiko å ikke ha fokus på bærekraft, mener Omland.

Banken har i dag en egen ESG- og klimarisikoanalyse ved vurdering av søknader om kreditt og lån. Det er både en sikkerhet for banken og for omdømmet.

To nye kursdager

Synes du dette virker spennende og nyttig?
Vi fortsetter 123-bærekraft kurset med to nye samlinger med nyttige innlegg og foredrag.

Her er mer informasjon og påmelding

Samling 2, 19. mai: Mål med mening

Den grønne pulsklokka: Få å forbedre prestasjoner må du vite hvor du står og hvor du skal. Trening gir resultater, men målrettet trening skaper vinnere. Å lykkes med lønnsom bærekraft handler om å sette seg mål med mening og jobbe smart med tiltak og forbedringer.

Samling 3, 14. juni: Business av bærekraft

Her får du innsikt i forretningsutvikling og hvordan jobbe for lønnsomme forretningsmodeller ut ifra et bærekraftsperspektiv. Kan bedriften tjene penger på en grønnere og mer bærekraftig måte i fremtiden?

Her er to deltakere på første kurs, som forteller hvorfor de deltar og hva de synes om kurset. Det er økonomisjef Geir Vestbø og markedsansvarlig Kristin Brattstad i Tratec Solutions AS: