- Vi blir mer og mer udugelige  

- Vi har en bølge av psykisk sykdom eller plager. Studenter i dag sliter i betydelig større grad enn før. Vi har en økning i vold og mobbing allerede fra barnehagen. Ungdomskriminalitet øker, medisinbruk øker, men det som er enda verre er en generell mangel på retning, engasjement og fremtidstro.  

Ordene tilhører professor i sosiologi, Kristoffer Chelsom Vogt fra Universitetet i Bergen. Han var en av foredragsholderne under den nasjonale Levekårskonferansen i Kristiansand 6.-7. november, med temaet: "Oppvekst i vår tid – innenfor eller utenfor?" Målet var å belyse hvilke prosesser som fører til utenforskap.  

- Vi snakker ofte om digitaliseringer av barn og unges liv, men vi har også en økt organisering av fritiden. Den blir stadig mer intens.  

Vogt peker på hvordan skolesystemet har satset på det som kalles «grunnleggende ferdigheter» med PISA-tester og nasjonale prøver hvor fokuset har vært på kognitive ferdigheter og tankefokuserte aktiviteter.  

Mindre tester, mer av det gamle  

Og på den veien har vi mistet mye, mener professoren, som sier løsningen til velfungerende barn og unge ligger i syv aktiviteter som har utgjort grunnpilarene i alle samfunn til alle tider.  

- Disse aktivitetene er evolusjonstestet siden menneskearten slik vi kjenner den i dag oppstod for 300 000 år siden. De syv er lek, naturerfaringer, omsorg, bevegelse, håndverk, utøvelse av musikk og samtale. De blir nå nedprioritert, og er aktiviteter som bør rødlistes.  

Han sammenligner frafallet av disse aktivitetene med overgangen til monokultur i jordbruket, da man begynte å dyrke én art fremfor mangfoldet.  

 - Nå har vi en monokultur av stillesittende tankeaktiviteter. Ved etableringen av monokultur i jordbruket, oppstod også behovet for sprøytemidler. I vår tid er psykologer, PPT og spesialisthelsetjenestene sprøytemidlene vi pøser på med når barn og unge sliter.  

Lekens død  

- Barn elsker å være blant jord og meitemarker, men i stedet legger vi gummimatter og klatrestativer. I Norge har vi egentlig en stolt tradisjon ved å bruke naturen, men hva skjer når de begynner på skolen? Da er det ikke prioritert lenger. Det å sitte rundt bål er noe de fleste av oss liker godt, og er helt grunnleggende fysiologisk og sosialt. Det var også slik vi ble det fortellende dyret. Men hva har skjedd med fritiden til ungene nå? Den har blitt gjennomorganisert.  

Chelsom Vogt snakker om frafallet av lek er en global trend, og at barn i dag har en dårligere evne til å sette i gang lek av seg selv. Med det forsvinner viktig empatiøvelse gjennom rollelek. Også herjelek trekker han frem som nødvendig for hjernens utvikling.   

- Forsøk på rotter viser at dersom de ikke får utøve herjelek, så hemmes hjernens utvikling. Lek handler om forestilling, å kunne forestille seg verden på en annen måte. Og det er en viktig egenskap!  

Håndverk  

Vogt viser til hvordan elementære ferdigheter som håndverk faller bort både i skolen og hjemmet: Innsparinger og lettvinte løsninger som å gi barna en skjerm, får på lang sikt konsekvenser for evnen til problemløsning.  

- Nå står det på søppelplasser at «barn skal sitte i bilen», men da forstår vi ikke verdien av å inkludere barn i håndverk. Vi  blir mer og mer praktisk udugelige. Det er ikke lett å inkludere barn i håndverk, det er kanskje lettere å la dem sitte på telefonen. Men konsekvensene er store.  

Rytmisk felles bevegelse  

Betydningen av å bevege seg i felleskap, er noe han mener må få mer oppmerksomhet fra barnet er født.  

- Den første rytmiske felles bevegelsen vi opplever, er byssing. Barn som ikke blir byssetfår utviklingstraumer og store problemer som voksne.  

Og han kommer også med et stikk til kristendommen:  

- Å bevege seg rytmisk sammen har vært avgjørende gjennom menneskenes utvikling. For urfolk ladet man fellesskapet en gang i uken gjennom å bevege seg rytmisk sammen. I vår del av verden, har vi historisk sett hatt en lang kampanje mot rytmisk bevegelse, blant annet folkedans;kristendom. 

Nå mener han vi må se på hvordan felles rytmisk bevegelse kan brukes til å skape fellesskap.   

- Allerede fra romertiden så en at de som marsjerte sammen, vant flere kriger. Da begynte flere å gjøre dette igjen. Det å marsjere gir en sterk fellesskapsfølelse. Hvis du ser på realityserier hvor man kommer inn i en rekruttsetting, vokser de dag for dag gjennom felles bevegelse. Hvem skal bruke få bruke kraften som ligger i bevegelse?  

- Sånn som det er blitt, sløser vi rett og slett vekk menneskelige evner i stor skala. 

Mistet evnen til smalltalk  

- En annen aktivitet som er fullstendig avgjørende, men også nedprioritert, er samtalen. Det politiske skiftet er mer preget av skriking enn dialog. Vår evne til å samtale er kraftig forringet. En skulle tro dette var et fokusområde i skolen, men nå sitter de og ser på video i lunsjen. Det er ganske uforståelig.  

Professoren viser til at samtale andre gamle aktiviteter nå i stedet brukes kompensatorisk når utenforskapet er et faktum.  

- Hvis du havner i rus eller fengsel, skal du både få ri på hest, dra på veveverksted eller spille i band. Kanskje vi heller burde tenke mer forebyggende? 

Ved bortfall av disse syv aktivitetene, sammenligner han det med muskelsvinn når en gipser en arm eller blir innlagt på sykehus. 

- På samme måte får vi gradvis en kollektivforvitring av lekenhet, håndverksevner, improvisasjonsevne, samhandlingsferdigheter, omsorgsevne, helse og engasjement.  

Nå advarer han om at vi må se lengre tilbake for å planlegge fremtiden bedre, og at det hele handler om risiko og beredskap på samfunnsnivå.  

- Sånn som det er blitt, sløser vi rett og slett vekk menneskelige evner i stor skala.