- Statsforvalteren må være en konstruktiv partner som bidrar til å løf

Høye G. Høyesen, Regiondirektør NHO Agder
Trond Backer, Leder Næringsforeningen i Kristiansandregionen
Morten Haakstad, Leder Arendal Næringsforening
Hans Fredrik Grøvan, Leder Lister Næringsforening

Styringssignalene fra Stortinget og regjeringen må bli mye tydeligere om vi skal nå felles mål.
Etter at Arendal kommune la frem sin reviderte arealstrategi i kommuneplanen, svarte Statsforvalteren i Agder med å reise hele åtte innsigelser mot de tiltakene et politisk flertall i Arendal har stilt seg bak. Uten å ta stilling til enkeltheter i dette konkrete sakskomplekset, kan vi konstatere at dette føyer seg inn i rekken av åpen uenighet mellom lokale folkevalgte organer og statlig byråkrati. Vi har sett samme type problemstilling knyttet til veibygging, et nytt industriområde på Bøylestad, områderegulering av Støleheia i Kristiansand og Vennesla, regulering av vestfylkets største industri- og næringsareal på Lista og en rekke enkeltsaker andre steder i Agder.

Statsforvalterens rolle er i stor grad å være et kontroll- og tilsynsorgan som skal påse at statlige føringer og retningslinjer blir fulgt regionalt. Med andre ord: de skal sørge for at kommunene ikke gjør vedtak som er i strid med overordnet nasjonal politikk, blant annet når det gjelder arealforvaltning.

Men Statsforvalteren har også et annet viktig mandat: i instruksen for Statsforvalterne er det slått fast at embetet skal "virke til gagn og beste for fylket". Nå kan det selvfølgelig være ulike vurderinger av hva som er "til gagn og beste", men det må være rimelig å legge til grunn at de mål og ambisjoner det er bred regional enighet om at man skal arbeide for, må kunne defineres som noe som er "til gagn og beste" for fylket.

I Agder er det bred enighet om at vi skal være en region som vil kutte klimautslipp, bygge ny grønn industri og utvikle regionens naturgitte forutsetninger som en viktig produsent av fornybar energi. Og det kan neppe være noen tvil om at dette også har bred politisk støtte nasjonalt – noe som blant annet har kommet til uttrykk gjennom regjeringens og Stortingets bidrag til å legge til rette for Morrow-byggingen i Arendal både gjennom veibevilgninger, lån fra Innovasjon Norge, samt investeringer fra blant andre SIVA og det statlige fondet Nysnø.
Biozin-satsingen i Åmli, som har som ambisjon å utvikle klimanøytralt drivstoff som kan erstatte bensin basert på norske skogressurser, er også en viktig del av den grønne industrirevolusjonen i vår region. Med Shell som en helt sentral partner er det planer om å investere 10 milliarder kroner i et nytt produksjonsanlegg. Prosjektet er så unikt, og så lovende, at det er det har fått hele 750 millioner kroner i innovasjonsstøtte fra EU.
Parallelt med dette er det i statsbudsjettet foreslått øremerkede midler til å etablere et havvind-senter i Agder, og vi har svært lovende hydrogeninitiativer i regionen som føyer seg inn i det samme bildet: vår landsdel har særlige forutsetninger for å være spydspissen i et grønt skifte som både skaper vekst og jobber, men også bidrar til store reduksjoner i globale klimautslipp. Flere av disse satsingene er blant annet avhengig av at vi fortsetter den offensive satsingen på bedre infrastruktur i regionen. Derfor er det strategisk helt essensielt at Nye veier, med sitt hovedkontor i Kristiansand, får muligheter til å realisere de veiprosjektene som nå ligger i selskapets portefølje.

Både lokalt, regionalt og nasjonalt er det bred politisk enighet om å utvikle de nye grønne prosjektene. Dessverre må vi konstatere at ett av de mest krevende hindrene vi i dag ser, er Statsforvalterens tilnærming til flere av disse strategiske satsingene. Vi har respekt for at Statsforvalteren har en viktig oppgave med å påse at nasjonale retningslinjer blir fulgt, ikke minst når det gjelder miljø- og arealsaker. Naturressursene er begrenset, og alle former for naturinngrep har også negative konsekvenser. Derfor er det interessant at regjeringen nå har tatt initiativ til å utrede modeller for naturregnskap. Det vil kunne bli et godt verktøy for å prioritere arealbruk i fremtiden.

Samtidig har regjeringen meislet ut en tydelig strategi for en norsk batterisatsing hvor tilgang til arealer og annen infrastruktur, samt økt tilgang til fornybar energi er helt sentrale grep. På områder hvor regjeringens mål er så konkrete og tydelige, kan ikke Statsforvalterens fagavdelinger opptre så sektoravgrenset at man skaper hindre for strategisk avgjørende satsinger som har stor betydning langt utover vår egen region. Når det tilsynelatende er dette som skjer, må regjeringen gi nye og tydeligere styringssignaler til Statsforvalteren som jo nettopp har som oppdrag å påse at nasjonal politikk blir fulgt opp regionalt.
Statsforvalteren skal naturligvis ta sitt tilsynsoppdrag på dypeste alvor, men Statsforvalteren må også være en konstruktiv partner som bidrar til å løfte egional utvikling som skaper jobber og kutter utslipp. Siden Statsforvalteren i Agder til nå ikke har vist nødvendig vilje til å møte disse forventningene, må vi kunne forvente at regjeringen tar grep og instruerer Statsforvalteren om hva som er overordnet statlig politikk på dette området!

Denne kronikken ble ført publisert i Agderposten

- Statsforvalteren må være en konstruktiv partner som bidrar til å løfte regional utvikling

Hovedsamarbeidspartnere