Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
- På Agder har vi sett effekten av Nye Veier
Uttalelsen er hentet fra et høringsinnspill Næringsforeningen sendte Samferdselsdepartementet, onsdag.
Vil utrede veisektoren
Hurdalsplattformen fastslår at «regjeringen vil utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres med bakgrunn i at stadig flere utbyggere og veieiere gir fare for økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging.»
Det er med bakgrunn i dette at Næringsforeningen, som organiserer 1100 bedrifter, nå mobiliserer. I høringsinnspillet trekkes utbygningen av E-39 fram som et godt eksempel på hvordan Nye veier jobber for å knytte landsdelen sammen:
Et godt eksempel på dette er strekningen Kristiansand - Ålgård der utbyggingen skjer sammenhengende på lengre strekninger, slik at utbyggeren kan velge de traseene som er mest rasjonelle (...) Den nye veien skaper en større region med et mer attraktivt bo- og arbeidsmarked.
I høringsutspillet trekkes det også fram flere eksempler på hvordan veisektoren har bommet tidligere:
Ny fire-felt fra Songdalen grense og til Tangvall i gamle Søgne kommune. Traseen ble bygget ut i to omganger og hadde i realiteten ingen effekt, fordi veistrekningene i begge ender fortsatt hadde to felt. Lokalt ble den korte firefelten bare døpt “busslomma".
Ny vei gjennom Kvinesdal, med ny tunnel og bru. Allerede på åpningsdagen måtte daværende samferdselsminister svare på spørsmål fra pårørende etter en dødsulykke på E39, om hvorfor man bygget en ny vei med så dårlig standard og kun to felt.
Resultatet ser vi nå: Busslomma i Søgne og “den nye veien” i Kvinesdal blir lokalveier.
- Ikke skru klokka tilbake i norsk veipolitikk
Næringspolitisk leder, Roar Osmundsen, mener læringskurven i veisektoren har vært bratt og at vi ikke må fikse det som virker.
- Vi må for all del ikke skru klokka tilbake i norsk veipolitikk og gå til tilbake til der Stortinget detaljstyrte alt. Vi har også sett med Nye veier at store fagmiljøer som veivesenet har godt av å bli utfordret av nye tanker. Ytre ringvei er et eksempel på ei veitrase som ble for dyr i det opprinnelige forslaget da alle skulle få alt uten å tenke kostnader. Etter solide runder med optimalisering der man blant annet fant ut at ringveien kan gå under Otra, så har kostnadene gått ned og det fremstår nå som realistisk at veien blir bygget. Det er kun pågående situasjon i øst som gir høyere materialkostnader, som gjør at utbyggingen er utsatt, sier Osmundsen.
Han trekker også frem at Nye veier har etablert en arbeidspraksis som utfordrer etablerte sannheter.
– Når de optimaliserer prosjekter bruker de folk som ikke har vært involvert i et prosjekt før. Slik ungår man at etablerte sannheter står i veien for å få inn nye perspektiver som gjør en utbygging bedre og billigere. Det er et stort poeng å redusere kostnader, fordi det øker sjansen for at en vedtatt vei i det hele tatt blir bygget, og vi får mer igjen for skattebetalernes penger, fortsetter han.
I høringsuttalelser trekker Næringsforeningen frem at effekten av nytenkning sannsynligvis vil bli like stor om man utfordret etablerte fagmiljøer innen blant annet jernbanesektoren.
Samferdselsdepartementet vil nå se på alle innspillene de har fått i den videre prosessen. Næringsforeningen mener de må se til Agder for å skjønne effekten av Nye veier.
– Det er ikke mange år siden de begynte sitt arbeide og har måttet justere noen ting underveis, blant annet øke hensynet til terrenginngrep. Men overordnet står Agder i særklasse i Norge for å se effekten av nytenkning i samferdselssektoren. Da bør man også lytte ekstra godt til de erfaringene vi har gjort, avslutter Osmundsen.
Les hele "Innspill til utredning av organisering av veisektoren her."
