Les en kort utgave av artikkelen på DigiStory her

Hva er den største utfordringen i denne bransjen i dag?
 

– Levekårsundersøkelsen fra 2021 viser oss at vi har en utfordring med utenforskap. Unge voksne mellom 18 og 25 har i dag de største utfordringene med å komme ut i arbeid. Psykiske lidelser og manglede gjennomføring av videregående skole bidrar til arbeidsledighet og dårlig tilknytning til arbeidslivet, noe som igjen dessverre fører til økt utenforskap og vedvarende lav inntekt. 
 

Hva kan dere gjøre for denne gruppen?  
 

– Mange av disse unge voksne har brukt mye tid foran pc-en og utviklet betydelig digitale ferdigheter. Det å utvikle denne bransjen med ulike typer arbeidsrettede tiltak som er mer tilpasset den gruppen, tror jeg er viktig. Det kan godt være at vi kan utvikle et tilbud her hos oss som handler om programmering, produksjon av video, digitalisering og lignende ting. Jeg tror det ligger noe der.
  

Så det kan komme til å lønne seg å ha sittet dag og natt og gamet på gutterommet?
 

– Kanskje? Det hadde vært spennende hvis bransjen kunne gått sammen om et krafttak i Agder for å utvikle tilbud hvor vi drar bedre nytte av unge menneskers kompetanse. Vi ønsker jo alle det samme. Men hvis ikke resten av bransjen er med, så skal i hvert fall vi gå foran. 
 

Du har en variert bakgrunn fra Telenor og Stine Sofies Stiftelse, hva tar du meg deg inn i denne jobben?
 

– Telenor var en veldig moderne bedrift, spesielt når det gjaldt å utnytte potensialet i mennesker. Det å kunne bruke mangfoldet i organisasjonen er en stor styrke, og det er noe jeg tar med meg derfra. Fra stiftelsen tar jeg med meg kunnskapen og erfaringen om konsekvensene av å det å ha en dårlig start på livet, enten fordi man har vært utsatt for vold og overgrep, eller av andre årsaker.
  

Hvordan vil du definere din egen lederstil?
  

– Jeg har alltid vært en inkluderende leder. Noe av det viktigste da er å utnytte mangfoldet i en bedrift, skape gode og trygge rom for meningsutvekslinger og diskusjoner. Da får man frem de ulike egenskapene hos hver enkelt ansatt. Det brenner jeg for.  
 

Det høres fint og riktig ut, men hva er ulempen? Hvorfor gjør ikke alle dette? 
 

– Jeg tror det krever litt mot. Jeg sier alltid at jeg har en åpen dør og stor takhøyde, og da må man ta imot det som kommer. Det er nok noen som kjenner på at det kan bli litt mye. Du får en organisasjon som bobler med mange tanker og forslag, og du kan ikke få gjennomført alt. Men så lenge du har en tydelig retning, så mener jeg det er den beste måten å lede på.  
 

Hva er din viktigste ambisjon fremover?  
 

– Jeg er veldig tilhenger av ordet forebygging. Man kan ikke hindre at noen faller utenfor, men vi kan forebygge mye hvis vi får komme inn i de unges liv på et tidligere tidspunkt – enten i barne- eller ungdomsskolen. I tillegg må flere forstå konsekvensene av å stå utenfor. Jeg vil få opp kunnskapen om det, ikke bare i offentlige instanser, men også lenger opp – på politikernivå. Der har vi en jobb å gjøre.