- En av byens store styrker er at den er kompakt

Over 70 interesserte tok turen til atriet denne fredag morgenen til det som var første møte i Bylab-serien som Næringsforeningen hadde ansvar for. Tidligere har Kristiansand kommune arrangert flere møter i samarbeid med Bølgen Bærekraftsenter.  
 

Midtveis i møtet fikk de fremmøtte se en film der sju personer forteller hva de liker godt med byen, hva som kan styrker og hva den mangler. Seks av de er under 40 og en er 41.  

– Byens store styrke er sommeren, at den er kompakt, men samtidig en by med et godt tilbud. Nærheten til naturen, er svært bra, er en kort oppsummering av byens styrker.  

Flere av de intervjuede er studenter eller har nylig kommet i jobb. De frykter at byen ikke har nok relevante arbeidsplasser for å klare å holde på unge talenter. Å gjøre seg attraktiv for å skape flere arbeidsplasser, er en av de store utfordringene for byen, var budskapet i filmen. 

Se hele filmen i bunnen av saken!

Tallenes tale 

– Skal byen vokse og gjøre seg mer attraktiv, må man utvikle byens tredje vannspeil, var hennes budskap.  

Hun ber om flere som bor og jobber i sentrum. Det er utgangspunktet for en attraktiv og levende by. Moe viste i sitt foredrag til at de fleste aldersgrupper har interesse av å bo i sentrum, med et unntak: 

– Barnefamilier har ikke lyst til å bo i sentrum. Vi kan ikke vedta at de skal ha lyst til det. 

Moe manet til en dose tålmodighet.  

– Alle planer i sentrum tar cirka 20 år å utvikle ferdig, sa hun og viste til områder som Kjøita, Tangen og Silokaia.   

– Så lenge har ikke jeg lyst til å vente, repliserte Jill Akselsen (BRG Utvikling) senere i møtet. Hun leder Næringsforeningens ressursgruppe for byutvikling og infrastruktur.  

Sukesskriterie 

Venke Moe var tydelig på hvordan man lykkes: 

– Suksessoppskriften er samhandling mellom offentlig og privat der vi får bygget med kvalitet.  

Heidi Sørvig kvitterte Moes utsagn og oppsummerte godt samarbeid slik: 

– God byutvikling skal gjøre litt vondt for både kommune og utbygger. 

Gårdeierforeningens representant oppsummerte at utviklingen av byen drives av fire overordnede trender: demografi, urbanisering, bærekraft og teknologi. 

– Alle vil ikke på landet, men folk etterspør grønne kvaliteter også i byen. Byen er også stedet der man kan en ledende rolle i bærekraftige løsninger, der byrommet kan levere på for eksempel delingsløsninger. Kravene til byrommet blir større når folk flytter hit, fordi kvadrameterprisene er høyere, folk bor på mindre plass og bruker felles byrom mer, fremholdt Sørvig. 

Urbant 

Denne kvaliteten var også by- og stedsdirektør Ragnar Evensen opptatt av.  

– Bruk av byrom der ulike deler av befolkningen kommer sammen, slik som på Tangen, er et eksempel på urban kvalitet, sa han. 

Utvikling av Lagmannsholmen må svare på de utfordringene og styrke byens og regionens kvaliteter, var konklusjonen til slutt. Fylkesordfører Arne Thomassen (H) var tydelig på at Kristiansand må utvikle seg og at byen har en særlig rolle som fylkeshovedstad.  

– Fylkeshovedstaden er viktig. Vi sto støtt i silosaken og vi trenger formidlingsbygg på Odderøya. Akkurat som vi trenger Kilden. Vi trenger kulturbygg for å bli attraktive. Kristiansand må være en raus by, noe vi opplever at den er. Vi får et nytt veisystem som binder sammen regionen og her må Kristiansand utvikle seg videre som en attraktiv regionhovedstad, sa Thomassen.  

Neste møte 

Næringsforeningens ressursgruppe for infrastruktur og byutvikling har satt ned ei egen gruppe under ledelse av Maria Steinstø som planlegger møtene. Neste møte blir 2. juni når vi får besøk fra Drammen for å høre om byfornyelsen der. I samme møte får vi også høre om resultatene fra to masteroppgaver der tema er nettopp Lagmannsholmen.