Medlemsnytt
Hodejeger Bjørn Åstveit. Foto: Jon Petter Thorsen, Aptum.

55 og ferdig?

07.12.2018 | Kronikk av hodejeger Bjørn Åstveit
Nordmenn må jobbe mer og stå lenger i arbeid, hører vi. Samtidig er det ikke mange som ansetter folk over femti.

Noen solskinnshistorier får vi likevel. Mange kompetansebedrifter ser nytten av seniorenes erfaring og holder på dem – også etter oppnådd pensjonsalder. I akademia står folk ofte til de er godt over sytti. Ikke få seniorer blir konsulenter og rådgivere i bransjen de har tilhørt, ofte for sin tidligere arbeidsgiver.

Og til Dagens Næringsliv (28.04.18) sier Erik Falk Hansen i rekrutterings- og omstillingsbedriften OG-S at det egentlig er ganske mange over femti som skaffer seg ny jobb – riktignok på andre betingelser enn det de har vært vant til.

Det store bildet viser oss likevel noe helt annet. Undersøkelser slår fast at sannsynligheten for å bli innkalt til stillingsintervju svinner allerede fra førtiårsalderen. Og da spør jeg: Hva i all verden er det vi holder på med?

Selvfølgelig er mange jobber best egnet for unge sultne medarbeidere, de som løper fort og som gir alt. Men det kommer ikke noe godt ut av å kaste vrak på den enorme ressursen som ligger i arbeidskraft mellom femti og sytti.

La oss se på noen myter om eldre arbeidstakere. De henger ikke med i den faglige utviklingen, sies det. Særlig skal det gjelde digitale kompetanse. Men det er ikke riktig! Forskning viser at evnen til å ta inn ny kunnskap i grove trekk er uendret langt inn i pensjonsalderen. Måten vi lærer på, kan variere gjennom livsløpet, men en motivert arbeidstaker henger fint med, uansett alder.

Derimot blir eldre ansatte ikke rent sjelden ekskludert fra bedriftens kompetanseheving. Daglig leder i Digital Heads, Lise Fimreite Simensen, refser i en fersk kronikk (Aftenposten 19.10) ledere som ignorerer seniorenes behov for kunnskapstilførsel. Ikke bare svekker slik unnlatelse produktiviteten, det er også med på å forsterke fordommer mot seniorene – og virker demotiverende for den som holdes utenfor.

Skepsis til seniorenes yteevne og tempo er også utbredt. De går vel saktere og er ofte borte? Nei, det er som regel motsatt. Eldre arbeidstakeres lojalitet og pliktfølelse er jevnt over høy, og når yrkesrelatert slitasje ikke er en faktor, stiller de med lavt sykefravær og høy motivasjon.

Det hersker også forestillinger om at seniorer er dyre i drift på grunn av sykefravær, opparbeidede lønnsfordeler og retten til ekstra fridager. Til ABC Nyheter (30.09) avviser Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk slike innvendinger. «Det finnes forskning i bøtter og spann som tar livet av disse mytene», sier hun og synes det er synd at vi går rundt og tror at alder har noe med læringsevne og produktivitet å gjøre. Hennes resept er holdningsendringer, noe hun innrømmer er vanskelig, men «helt nødvendig».

Østerud peker i tillegg på Arbeidsmiljølovens forbud mot diskriminering, som også omfatter tilsidesettelse på grunn av alder. Dessverre røper undersøkelser at et stort antall ledere har fordommer mot seniorer og systematisk lar være å innkalle dem til stillingsintervjuer.

Det snakkes høyt om at vi må stå lenger i arbeidslivet. Utvidelse av normalarbeidsdagen er også nevnt som en mulig nødvendighet. Da er det underlig at godordene om seniorenes rolle i et velfungerende arbeidsliv ikke følges opp i praksis, bortsett fra i enkelte sterkt kunnskapsbaserte bransjer.

For tallene er klare. Fødselsraten synker i den vestlige verden, med en dramatisk forskyvning av alderssammensetningen som følge. Land som Tyskland, Japan og Singapore er i full sving med å få på plass regelverk og ordninger som fremmer sysselsetting av arbeidsstokkens eldste segment. Også Norge trenger den eldste delen av arbeidskraften.

Én ting er seniorenes rolle for å bøte på framtidig underskudd av arbeidskraft. Minst like viktig er eldre arbeidstakeres betydning for kompetanse og konkurranseevne. Som en rekke utredninger og undersøkelser har slått fast, er mangfold og flere stemmer en forutsetning for et innovativt og dynamisk arbeidsliv.

Mangfold, slik det for eksempel beskrives i Fædrelandsvennen av Elisabet S. Hauge og Bjørn Braastad fra Oxford Research (08.08), er livsnødvendig for de mange teknologiorienterte virksomhetene på Agder. «Der folk er like, tenkes det lite», spissformulerer de to om fraværet av ulike synsvinkler og erfaringer. Ekskludering av grupper fører til stagnasjon og innovasjonssvikt.

Jeg har selv passert 63 og kan beskyldes for å mæle egen kake når jeg heier på en radikal overhaling av seniorenes plass i arbeidslivet. Men engasjementet er tuftet på det jeg observerer som rekrutterer av ledere og spesialister. Jeg ser stadig vekk hvor viktig det er å hente de beste hodene, uavhengig av kjønn, bakgrunn, legning – eller alder.

Den beste grobunnen for nyskaping, produktivitet og konkurranseevne finner vi i bedrifter der alle bidrar, der alle erfaringer teller og der alle perspektivene kommer frem. Også seniorenes. Møtet mellom nye tanker og erfaring utløser verdiskapende dynamikk!
facebook

Relaterte saker