SPENN
Tine Sundtoft trives svært godt med å bo i Lillesand, jobbe i Agder og samtidig holde et internasjonalt fokus. Nå skal hun i gang med å kartlegge miljøarbeidet i alle de nordiske landene på oppdrag fra Norsk ministerråd.

- Vi har fått en samhandlingskultur på Agder som gir oss fortrinn til å klare omstillingene

18.04.2017 | Tekst: Valerie Kubens Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Tine Sundtoft angrer ikke på at hun gikk tilbake til jobben som fylkesrådmann i Vest-Agder. Det er det nok av ting å ta tak i på Sørlandet også.
- Det er supermotiverende å komme tilbake til Agder fra Oslo og Paris og fortsette å jobbe med å realisere alt vi har satt oss som mål i Regionplan Agder 2020, sier Tine Sundtoft, fylkesrådmann i Vest-Agder.

Fra 2013-2015 var hun klima- og miljøminister i Erna Solbergs regjering – for øvrig eneste medlem fra Sørlandet. Men da avtalen var signert etter 450 timer i møter med verdens miljøvernministre, takket Sundtoft overraskende for seg og dro hjem til Lillesand.
Å bo i Lillesand, jobbe med interessante ting i Agder og ha mulighet for å holde et internasjonalt fokus, er en kombinasjon jeg trives godt med

Da var det et knapt år siden hun hadde holdt minnetale for sin far, Kristian Sundtoft, og slått fast at han hadde vært mer samfunnsbygger enn familiebygger. For ikke å gå i samme fella, ville hun hjem til familien. Hun ville rekke å bli kjent med sønnene sine før de flyttet ut.

Mer fritid

I året som er gått har hun vekket guttene på snart 16 og 18 hver dag, servert frokost og smurt nistepakke til dem.

- Men nå er det slutt. Det får være måte på å gjøre ungene en bjørnetjeneste, smiler hun.

Sundtoft bedyrer at hun fortsatt er like opptatt av alle de andre K-ene som av klima, og at hun snakker (nesten) like mye om kommunikasjon, kultur og kompetanse som før. Hun leder rådmannsgruppa med ansvar for å følge opp Regionplan Agder 2020.

Men ettersom hun har takket ja på forespørsel fra Nordisk Ministerråd om å kartlegge miljøarbeidet i alle de nordiske landene og komme med 10-15 anbefalinger på forbedring - handler mye fortsatt om klima for Sundtoft.

- Å bo i Lillesand, jobbe med interessante ting i Agder, og ha mulighet for å holde et internasjonalt fokus er en kombinasjon jeg trives godt med, sier hun.

- Jeg har mer fritid enn før, men jobber fremdeles mye, selvfølgelig gjør jeg det. Jeg teller ikke timer og er flink til å ta meg gode pauser for å beholde energien over tid. Jeg har et godt liv, sier Sundtoft.

Hun sier at Agder var en foregangsregion som en av de første som satte klima skikkelig på dagsorden i Norge.

- Nå fleiper jeg gjerne med at Paris-avtalen har gitt drahjelp til vår regionplan. Mye av det vi selv formulerte i 2010 var så offensivt at vi trengte Paris-avtalen som drahjelp, ler Sundtoft.

- Det er like motiverende å jobbe lokalt som internasjonalt så lenge jeg føler at jeg gir merverdi til det jeg holder på med, og det gjør jeg. Når verden skal gjennom omstilling, skal Agder ta sin del, og det opplever jeg meningsfullt å bidra med, sier hun.

Opptatt av forankring

Sundtofts måte å lede på er å sette ord på utfordringene – også på papiret. Og hun har erfart nytten av at folk sitter sammen og snakker seg fram til omforente løsninger – i Paris som på Agder. «Forankring» og «rundebordskonferanser» er ord hun gjerne bruker.

- Du kan aldri få forankret ting nok. Alle liker å snakke om det de selv gjør og skal gjøre, og når man sitter sammen og forteller dette til hverandre, skjønner folk at de er del av en løsning på noe som betyr noe, sier hun, og legger til:

- Når vi setter utfordringene i et generasjonsperspektiv, blir folk litt mer rette i ryggen med tanke på ansvaret for å levere kloden videre i god forfatning. Da blir folk opptatt av hva de sjøl kan gjøre for å begrense skadevirkningene, sier hun.
Kristiansand er fantastisk i dag, men mangler bare én ting: folk. Hvor er alle folkene som skal gjøre den til en storby?

USA-president Donald Trumps muligheter for å sabotere klimaarbeidet er hun ikke synlig redd for.

- Ettersom Paris-avtalen trådte i kraft fire dager før presidentvalget, tar det fire år før USA kan melde seg ut, og da er den første presidentperioden over. Det eneste USA kan gjøre, er å trekke seg fra FNs klimakonvensjon som eneste land i verden, men jeg tror det siger mer og mer inn at det heller ikke er i USAs interesse, sier hun. Trumps løfter om å satse på kull undergraves av synkende priser på sol- og vindenergi og at det allerede er flere ansatte i solenergi enn i kull i USA, påpeker hun.

Sundtoft forsøker å leve som hun lærer. Hvis hun trenger bil i jobben, bruker hun sin ladbare, hybride Volvo. Hvis ikke, sitter hun enten på med noen, eller tar buss.

- Når vi ikke lenger trenger bil for å hente unger i barnehage, må vi ta konsekvensen av det i nye livsfaser. Det er en endring vi må framtvinge i hodene våre, sier Sundtoft.

Mangler folk

Den ekstra tiden slik forflytning tar, bruker Sundtoft til å lese mail, høre på nyheter og slappe av.

- Dessuten får jeg mosjon av å bevege meg til og fra holdeplassene. Det er lenge siden jeg sluttet å bruke treningssentre, smiler hun.

- Det aller viktigste fylkeskommunen kan gjøre for klimaet er å få opp andelen som bruker buss, og bruke strøm til elektrifisering av transportsystemet, sier Sundtoft. Men det beste er å fjerne selve transportbehovet; altså bidra til at vi bor tett i byer, legger hun til.
Vi har fått en samhandlingskultur på Agder som vil gi oss et fortrinn til å klare omstillingene

Derfor støtter hun kristiansandsordfører Harald Furres visjon om 100.000 innbyggere i «gamle» Kristiansand.

- Kristiansand er fantastisk i dag, men mangler bare én ting: folk. Hvor er alle folkene som skal gjøre den til en storby? Kristiansand er det eneste stedet på Agder der vi har sjans til å få ordentlig storbyfølelse, som mange mennesker, særlig unge, ønsker og savner, sier hun.

- Hva er det aller viktigste som skjer på Sørlandet nå?

- At vi endelig får på plass ett Agder og får større storkommuner. Og at det er blitt økt bevissthet for å bruke elektrisk kraft i de omstillingene vi skal gjennom. Dessuten har UiA fått en ny strategi som er enda tydeligere på samhandling med regionen i utvikling av kunnskap, sier hun.

Unik samhandlingskultur

- Vi har fått en samhandlingskultur på Agder som vil gi oss et fortrinn til å klare omstillingene. Selv om vi blir en av de minste regionene i Norge, har vi mye internasjonal kompetanse og kommer til å få halvparten av landets kraftoverskudd. Dette gir oss enorme muligheter som vi nesten ikke er klar over selv, sier Sundtoft.

Kraftoverskuddet vil hun bruke til ny industri (som datasentre), til dagens Eyde- og Nodebedrifter, samt til kraftutveksling.

- Agder skal være kjempefornøyd med å ha fått en kjempeoffensiv Peder Nærbø som satser med datasenter på Sørlandet. Det han har gjort er en kraftig vekker for å vise utviklingspotensialet Agder sitter på, sier hun, og forteller at fylkeskommunen jobber med å få på plass «Invest in Agder» i samarbeid med Innovasjon Norge for å bli flinkere til å «selge» Agder internasjonalt, sier Sundtoft, som fyller 50 år i april.
facebook