Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
SPENN
- Møt andre med et smil
Det er mange smil på Mjåvann, de ansatte skryter av et fantastisk arbeidsmiljø.
– Vi har det helt konge på jobb, sier Tom Milan Premak, som har vakt i hallen for farlig avfall. Det er mange branner i bransjen, ofte grunnet feilsortering av litiumbatterier. Dette er en av grunnene til at det har blitt forbudt å levere fra seg avfall i sorte sekker på gjenvinningsstasjonene.
– Kommer du med sort sekk nå, blir du sendt hjem, sier Lars Pedersen, kommunikasjonsansvarlig ved Avfall Sør.
Generelt blir vi flinkere og flinkere til å sortere. Rune Johansen
Stor trafikk
For 25 år siden kastet kristiansandere litt mindre enn landsgjennomsnittet, nå ligger vi like over. Hos Avfall Sør mener de «innlekking» er en del av forklaringen. Med god service og «gratis» avfallslevering for privatpersoner, kommer det ikke bare kristiansandere og venndøler til gjenvinningsstasjonene Avfall Sør drifter.
– Nå har vi satt opp en bom hvor man må oppgi sitt ærend, sier Johansen, og legger til at ved den nye gjenvinningsstasjonen som åpner ved IKEA neste år, blir det lettere å holde kontroll med moderne digitale løsninger.
I bua ved bommen, som omlag 500 biler passerer daglig, 1000 på en lørdag, sitter vektbetjent Annette Wimme Høyland.
– Jeg møter så mange trivelige folk! Min filosofi er enkel: Møt andre med et smil, så får du et smil tilbake.
Ikke helt i mål
Hver innbygger i Avfall Sørs eierkommuner leverte 556 kilo avfall i 2013. Siden har avfallsmengden blitt redusert med tolv prosent.
– Det går rette veien, sier Pedersen.
Det har i tillegg blitt bedre sorteringsvilje blant innbyggerne i Kristiansand og Vennesla, hvor Avfall Sør opererer. Men vi har fremdeles en vei å gå.
– Via plukkanalyser ser vi fremdeles at over halvparten i restavfallet kunne vært sortert ut, sier Pedersen.
– Kan man spare penger på riktig sortering?
– Det du setter ut av papir, plastemballasje, glass og metallemballasje koster ikke noe ekstra, det gjør derimot dunkene for rest- og bioavfall. Du sparer penger hver gang du unngår å sette ut disse. Har man kompost, slipper man dessuten dunk til bioavfall og sparer fem–seks hundre kroner i året, sier Pedersen.
[caption id="attachment_17819" align="alignnone" width="800"]
Lars Pedersen (t.v.) og Rune Johansen forteller at de har funnet igjen både forlovelsesringer, nøkler og mobiltelefoner forbrukere har mistet i avfallet.[/caption]Fra avfall til strøm
For 25 år siden kastet en kristiansander 172 kilo avfall i året. Deretter økte det til 560 kilo, før det sank til omlag 490 kilo per innbygger i 2019. Restavfallet, som blir til strøm og fjernvarme hos Returkraft, er det vi kaster mest av. Treavfall, som blir til strukturmaterialer på Støleheia eller strøm og fjernvarme hos Returkraft, ligger på andre plass.
– Glass og metallemballasje blir for eksempel til praktiske, lette byggesteiner, så det nytter å sortere, sier Pedersen.
Plastemballasje blir til emballasje eller nye plastprodukter, papir til aviser og bioavfall til kompost og jord. Lurer du på hvor et produkt skal kastes, kan du sjekke på sortere.no.
– Hvordan har effekten av plastinnsamlingen vært?
– Sortert plastemballasje doblet seg med en gang, fra 450 tonn til 900 tonn totalt første året. Ved tidligere målinger var 40 prosent av volumet i restavfallet vårt ulike typer plast, nå leverer hver innbygger ni kilo plastemballasje i året, sier Pedersen.
Populær bruktbutikk
Hele 55 prosent av avfallet vårt leverer vi på gjenvinningsstasjonene, mens 45 prosent går i dunkene hjemme. Men ikke alle kommer til Mjåvann for å kaste, noen kommer for å hamstre.
– Det er kø utenfor hver dag når vi åpner, sier Maren Lunde, lærling i butikkfag ved Mjåvann Bruktbutikk.
[caption id="attachment_17820" align="alignleft" width="449"]
Casper Natvig står i kø før Mjåvann Bruktbutikk åpner.[/caption]Blant dem som står og kikker innfør nøkkelen går i døra, er Casper Natvig. Han er på skattejakt med far og bruktbutikkeier Gordon Natvig.
– Vi har hørt om denne køen, det er ganske vilt. Vi er alltid på jakt etter spesielle gjenstander, sier Gordon, som blant annet finner en gammel barnestol under besøket.
Utvidet samfunnsansvar
Avfall Sørs viktigste oppgave er å ivareta kommunenes pålagte oppgaver innen husholdningsrenovasjon og slambehandling på en økonomisk, ressurs- og miljømessig måte.
– Vi har også et utvidet samfunnsansvar som bruktbutikken kommer inn under. I tillegg har vi et tøybleieprosjekt, hvor barnefamilier får inntil tusen kroner dekket. Ett barn bruker i snitt ett tonn bleier til sammen, sier Pedersen.
Avfall Sør tar imot 600 småbåtvrak i året, lar strandryddeaksjoner levere gratis avfall og bruker myetid på å få ut informasjon om riktig sortering. Noen flere dunker er det ingen planer om.
– Hva kan dere lese om mennesker ut fra hva vi kaster?
– Jo flere felles beholdere, jo mindre eierforhold og derav dårligere sortering. Det hjelper imidlertid om man har en våken vaktmester som informerer beboerne, informasjon er kjempeviktig, sier Pedersen.
– Det er en evig kamp at noen få ødelegger, men generelt blir vi flinkere og flinkere til å sortere, sier Johansen.
FAKTA: Avfall Sør
Adresse: Vige havnevei 90, Kristiansand
Nettside: avfallsor.no
Etablert: 2003
Daglig leder: Hans Georg Høgevoll-Garstad
