Trine Dyrstad Pettersen fra Byggevareindustrien.

- Konkurranse fremmer innovasjon og gode miljøvalg

19.02.2019 | Roar Osmundsen
- Det er ikke smart å binde seg til en materialtype når man skal planlegge bygg, sa Trine Dyrstad Pettersen fra Byggevareindustrien da Næringsforeningen hadde møte om miljøriktige materialvalg fredag.
Bakgrunnen for møtet er en debatt som har gått om at massivtre bør erstatte betong som byggemateriale. Til møtet der over 40 medlemmer var tilhørere, stilte både representanter fra tre- og betongnæringen samt to eksperter i faget.

I blant annet klimaveikartet for Agder fremheves tre som et miljøvennlig materiale som bør være foretrukket. Birkenes kommune har gjort vedtak om at de skal bruke tre i nye kommunale bygg.

Pettersens organisasjon har medlemmer i begge næringer. Hun advarte mot å binde seg til et materiale, og viste til hvordan man gjør betydelige fremskritt i retning nullutslippsmålet også for betong.

- Vi må ha konkurranse mellom produktgrupper som betong og tre, og vi må ha konkurranse internt i betonggruppene, slik vi nå for eksempel har mellom leverandørene Contiga og Elementsør innen betongelementer, sa Pettersen, som er teknisk sjef i Byggevareindustrien.

Hun la til: - Konkurranse er bra!

Å binde seg til en materialtype hindrer konkurranse og dermed innovasjon. For Pettersen er det viktigere at byggherrer er tydelige på sine miljøkrav og er fleksible på materialvalg.

- Man må kreve en klimaytelse. Hvis vi ser på produsenten Rockwoll så kjører de nå full elektrifisering av produksjonen fordi markedet trigger dette. Klimaveikartet for Agder trigger ikke slike grep, sa Pettersen og avsluttet:

- Jeg kan ikke si at det ene materialet er bedre enn det andre, men få inn aktørene tidlig i prosjekteringen, da blir det best. Beslutningene må man ta med hjernen, ikke hjertet.

Livsløp

Seniorforsker ved Østfoldsforskning Anne Rønning tok for seg livsløpsanalyser av klimautslipp. Et utsagn i debatten er at trevirke gir null i utslipp.

- Miljø er mer enn bare fokus på byggemateriale. Det er ikke et enten eller, flere aspekter må inn, der man i et livsløp ser fra byggematerialene blir laget til bygget skal rives ned igjen, sa Rønning.

Hun illustrerte dette med et eksempel på at nyere type byggemateriale kan gi noe høyere utslipp i produksjon enn før, men isolerer bedre, med lavere utslipp til oppvarming som resultat. Totalutslippet i hele livsløpet blir dermed lavere.

I likhet med Pettersen var Rønning opptatt av at byggherrene stiller krav. God planlegging er også en nøkkel - må et bygg ombygges ofte, vil det gi høyere utslipp i byggets levetid.

Rønning fortalte at det finnes lite kunnskap om byggemateriale på generell basis. Det finnes enkeltprosjekter, men alle prosjekter har sine forutsetninger.

- Beslutningstagere ser overskriftene, men mangler kunnskap. Alle materialer kan brukes på en miljøvennlig måte, sa Rønning.

Utvikling i tre og betong

Kristin Vedum fra Bygg i tre viste til utviklingen som har skjedd innen treindustrien. Nå kommer byggeelementene ferdig tilpasset til prosjektene. Disse elementene veier mindre i transport enn betong. I dag importeres de primært fra Østerrike, men en fabrikk er under oppføring i Norge.

- Planlegges bygget rett løser vi utfordringene knyttet til brann og lyd. Det sies at tre er dyrere, men planlegger man bygget rett, så henter man inn disse kostnadene, sa Vedum.

Hun argumenterte med at trevirke lagrer CO2, og viste til kunnskapen forsamlingen hadde fått i O-fagstimene på skolen: Fotosyntesen.

- En kubikk tre sparer 2,6 tonn i CO2 hvis man unngår sement.

John Erik Reiersen i Betongelementforeningen viste til at betong alltid er kortreist i Norge. Han fortalte at bransjen arbeider med miljøforbedring hver dag, med synlige resultater allerede. Blant annet fortalte han at dekkesystemer av betongelementer i dag er like gode eller bedre enn tilsvarende systemer av tre.

– Da blir det dumt om politikerne bestemmer at klimamålene skal nås ved å velge et eneste materiale, det bør være konkurranse for å få de beste løsningene – konkurranse er den beste driveren til å få til de mest miljøvennlige produktene. Norske produsenter er allerede i dag mye bedre enn konkurrenter fra utlandet, sa Reiersen.

Han fortsatte:

– Det er også viktig at det gjennomfører skikkelige analyser av bygg, såkalte livsløpsstudier som gir presise svar på klimabelastningen fra bygget gjennom dets levetid. Uten dette er det umulig å si at et konsept med et materiale er bedre enn et annet. Det er eksempelvis feil å si at trekonstruksjoner lagrer karbon, slik at klimagevinsten er 2,6 tonn sammenlignet med betong. I debatten om byggematerialer og klimagassutslipp er det veldig viktig at man holder seg til vitenskapelige fakta, ikke til hva med tror er sant om forholdet mellom byggematerialer og miljøegenskaper.

Han sier videre at betongbransjen er for dårlige til å kommunisere fremskrittene de gjør, en av bedriftene forbedret eksempelvis klimafotavtrykket for sine dekkesystemer med 15-17% i 2017/18 uten at det ble skrevet noe om denne forbedringen.

– Vi er ingeniører og kommuniserer kanskje dårlig fremskrittene vi gjør, sa Reiersen.

Han viste videre til et par eksempler: Norcem vil ha redusert sine utslipp med 50 prosent innen 2025. Innen 2030 vil man kunne levere betongkonstruksjoner som er klimanøytrale over livsløpet.

– CO2-fangst og lagring blir det neste store grepet, sammen med de små og store forbedringene som skjer hver dag er betong fremtidens byggemateriale også . Men det er et premiss: Vi må ha fair konkurranse om miljøytelsene, avsluttet Reiersen.
facebook