SPENN
Torbjørn Urfjell vil omfavne fiffe-begrepet for å ufarliggjøre det.

- Jeg skal ikke være den mest populære mannen i byen

16.12.2019 | Tekst: Jan Frantzen. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Det er mer bærekraftig å bruke penger på kulturtjenester enn på å utvide hjemmet sitt, konstaterer Torbjørn Urfjell, direktør for kultur og innbyggerdialog i nye Kristiansand.
artikkelen fortsetter under annonsen
Kunstsilo
– Innbyggerdialog er et fint begrep, men tror du Kristiansands befolkning føler at det har en verdi?

– Det må i hvert fall få verdi. Det handler om å møte folk og få innspill på en annen måte enn kommunene har gjort før. Målet er å oppnå bedre forankring i befolkningen for de avgjørelsene kommunen tar, og at kommunen blir smartere og gjør ting som treffer mer presist mot behovene innbyggerne har.

– Hvordan kan folk stole på at deres innspill har en reell betydning?

– Det kan man ikke stole på før man har opplevd det i praksis. Der har vi bevisbyrden på vår side. I prosessen med å organisere en ny kommune har jeg erfart at folk av og til opplever at de ikke blir hørt. Da kan det være at de har blitt hørt, men at de ikke har fått bestemme. Vi prøver å identifisere interessene som finnes, og så må kommunen med sitt beslutningssystem veie de interessene mot hverandre. For bestemmelsen ligger hos de folkevalgte.
Je suis fiffen - Torbjørn Urfjell

– Som kulturdirektør får du en del pepper utenfra, hvordan forholder du deg til det?

– Jeg er såpass rollebevisst at jeg vet at det ikke handler om meg som person. Jeg er byråkrat, og skal ikke være den mest populære mannen i byen. Det kommer til å være mange som er misfornøyd med ting, spesielt når det gjelder tilskudd. Men man kan arbeide med å utvikle frivillighet og kultur på flere måter enn å gi penger.

– Hvilke måter tenker du på? Hva slags planer har du for den nye kommunen?

– To ting: Den første er å fortsette å bygge den kulturelle grunnmuren, som handler om folks deltakelse og tilgang til kunst og kultur. Denandre er mer krevende, nemlig å skape større rom for kulturnæringen i kommunen. I Kristiansand har vi vært gode på å få folk til å delta og utvikle seg, men ikke så gode på å omdanne det til arbeidsplasser. Min oppgave er å plassere kulturnæringen inn i en bærekraftig tenking, skape flere arbeidsplasser og styre en større del av økonomien inn mot kultur og kreative næringer. Jeg vil bygge en forståelse for at det i fremtiden er mer bærekraftig, både økonomisk, økologisk og sosialt, å investere penger i kulturtjenester enn i utvidelse av hjemmet sitt.

– Hvordan skal dere skape disse nye arbeidsplassene?

– Ved å bruke de fordelene vi allerede har, for eksempel med et fantastisk universitet, og ved å øke kompetansen. Jeg jobber litt med hvordan vi kan få noe til å vokse og bli et årsverk uten at det nødvendigvis er betalt av offentlige tilskudd, for eksempel ved å bruke kunstnere inn i bedrifters strategiprosesser og andre prosesser. Det som skjer rundt Sørveiv, Sørf, Sørnorsk filmsenter og Scenekunst sør er veldig positivt. De løfter kunstnere til å bli produserende selskap, regissører, komponister og så videre, slik at de kommer i arbeid.

– Er Kristiansand en kulturby?

– Absolutt, men det er en kulturby preget av kultur som frivillighet, deltakelse og opplevelse. Det er en styrke vi må ta vare på. Jeg håper jeg kan bety en forskjell for kulturen som næring. Kristiansand har mindre tradisjon for at man tar betalt for kultur og betaler for kultur. Jeg vil at befolkningen skal venne seg til det, og tenke at dette er verdifulle tjenester å bruke penger på.

– Hvorfor sies det at kultur i Kristiansand er for fiffen?

– Jeg tror ikke fiff-begrepet er skapt av folk flest fordi det er for lang avstand mellom institusjoner og folket, det er skapt av miljøer som ønsker å svekke kultursatsingen i byen. Man kan lage et vrengebilde om at det er høy terskel til institusjonene i byen, men den terskelen finnes ikke i virkeligheten. Det er i praksis ingen terskel inn til Kilden og vil ikke bli det til Kunstsiloen heller. Hvis kunst og kultur i Kristiansand er for fiffen, da er alle fiff. Fiffebegrepet kan sammenlignes med homsebegrepet som homobevegelsen omfavnet for å ufarliggjøre det. På samme måte kaller jeg meg for fiff. Je suis fiffen.

 

FAKTA: Torbjørn Urfjell (42)

Stilling: Direktør for kultur og innbyggerdialog i nye Kristiansand.

Bakgrunn: Head of Strategy and Communication Stordalen Foundation, kommunikasjonssjef FN-sambandet, rådgiver Geelmuyden Kiese, bransjedirektør Virke. Bakgrunn som SV-politiker.

Bor: Kristiansand, Gjerstad og Oslo – født i Arendal.

Familie: Gift.

Leser: Altfor lite skjønnlitteratur. Mest krim og barnelitteratur (i forbindelse med jobb).

Hører på: Det meste, bortsett fra tradisjonell blues og country.

Gir meg energi: En god kulturell opplevelse eller løping på SATS.
facebook

Relaterte saker