- Jeg har jo vært skutt opptil flere ganger

CEO i Oxford Research», det høres viktig ut …?

– Det kan være det. Det vi gjør kan bli brukt direkte i politikkutforming, ofte i stortingsmeldinger, og få betydning for folk til syvende og sist. Og det er jo givende for oss at det vi gjør blir brukt.

– Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

– Jeg har ingen «strategi», jeg får fort litt «Lunch»-stripe-følelse av sånne klassiske management-prinsipper. De funker dårlig hos oss. Folk ville sett gjennom det, de ville bare pekt på meg og ledd. Men jeg har alltid hatt en tendens til å fortelle skrøner.

– Skrøner …?

– «Skrøner» er egentlig ikke et ord jeg bruker. Men jeg lyver mye.

– Unnskyld?

– Ja visst. Helt fra starten var jeg bevisst på at jeg skulle få folk til å være kritiske til meg – og lyve mye. Jeg sa fra om det på forhånd. Det er jo slik at det meste som skjer her, er ikke jeg i posisjon til å bestemme over. De som jobber her kan sine felt bedre enn meg. Og når jeg blir engasjert, og begynner å blande meg, så er det verste som kan skje at jeg sier noe og så blir det sånn bare fordi jeg er sjef.

– Du må nok forklare dette nærmere …

– Det handler om at de ansatte er villig til å være kritisk til meg som leder, uavhengig av min posisjon. Vi skal ha takhøyde nok til at alle tør å komme med sitt. At det er argumentene og pitchingen som er viktig, ikke hvem som kommer med dem. Så for å skrelle vekk det, vil jeg at man skal være kritisk til meg, så vel som alle andre. For den dagen de bare gjør som jeg sier, da går vi nedenom.

[caption id="attachment_11311" align="aligncenter" width="800"]

_{- Det hender jeg er ganske usikker på valgene jeg må ta. Men det er jo en del av det å være leder – å ta beslutninger.Men selv om jeg er usikker, er jeg samtidig uredd. Og går det ikke, så går det ikke.}[/caption]

– Så … hva lyver du om?

– Det er selvsagt ikke knyttet til prosjektene, men historier i lunsjen og sånn. Jeg har vært skutt opptil flere ganger da jeg jobbet i Afrika, for eksempel … Det er en del anekdoter som har fått egne bein å gå på. Nyansatte er av og til litt hoderystende til alt som har skjedd meg i løpet av livet. Og at jeg i det hele tatt lever.

– Så du har ingen «strategi», men hva er viktig for deg i det daglige?

– På tross av at alle her reiser mye, prøver jeg å snakke med folk kontinuerlig, ha god kommunikasjon uten at det er noe leder-ansatt-prat. Min jobb er mer å få opp energien og spiriten, få opp tempoet og sørge
for at vi holder oss innenfor de rammene vi har. Men jeg er dårlig på såkalt «verdibasert ledelse», som er så veldig hot for tida. Men det bør du kanskje ikke skrive.

– Neida.

– Det viktigste er at lederen, og hans holdninger og mening – gjerne verdier om du må – passer til en gitt organisasjon. Jeg kunne ikke vært leder hvor som helst, overfor hvem som helst, og de ansatte her kunne
ikke blitt ledet av hvem som helst. Det er noe med matchen. Og gitt de ansatte som er her, så nytter ikke den «verditilnærmingen». Styret kjenner jo til mine tanker om dette, og det samme gjør de ansatte. Men så
kommer det litt snikende på meg av og til. Plutselig tar jeg meg selv i å lire av meg noen «leder-floskler », og tenker «Nei, nå må du ta deg sammen her, Rune!».

– Du har en Sortland-dialekt som er veldig inkluderende og avvæpnende, men den koselige nordlendingen har vel et motstykke i tøffe og krevende situasjoner?

– Det har i hvert fall vært nyttig for meg å komme nordfra, siden jeg ser så «konsulentaktig» ut. Hvis ikke hadde jeg bare vært klysete. Når det gjelder de situasjonene du snakker om: Jeg er tydelig, og jeg er sikker
på at jeg behersker sånne situasjoner relativt godt. Men jeg er ikke sikker på alt jeg gjør. Det hender jeg er ganske usikker på valgene jeg må ta. Men det er jo en del av det å være leder – å ta beslutninger. I motsetning til i fagene våre, hvor vi opererer med stor sikkerhet, så må jeg ta andre typer beslutninger under stor grad av usikkerhet. Men selv om jeg er usikker, er jeg samtidig uredd. Og går det
ikke, så går det ikke.

Hvordan vil du definere en god leder?

– For meg, og det er jo litt ironisk, så er det at han, eller gjerne hun, er troverdig. Haha. Altså, troverdig når det gjelder de viktige tingene. Og så er det at man kan stole på lederen, og at man får litt armslag. Litt rom. Han bør være åpen og ærlig, og så skal man jo ha det artig på jobb …!

Fakta om Runer Stiberg-Jamt

Stilling: CEO (adm. dir) ved Oxford Research i Kristiansand, som har nitten ansatte og blant annet utfører undersøkelser for Innovasjon Norge og Næringsdepartementet.

Bakgrunn: Stiberg- Jamt har tidligere jobbet ved Agderforskning, Knutepunkt Sørlandet, Norsk Interaktiv. Var sikkerhetsrådgiver i Sørøst-Asia i et halvt år, etter å ha tatt u-landsstudiet på daværende HiA.

Familie: Gift, to barn.

Hører på? Eric Clapton og David Bowie, blant annet. Og EDM funker bra som partymusikk om sommeren.

Leser? Norsk krim. Gir energi? Jeg lar meg fort engasjere. Det er energigivende.

- Jeg har jo vært skutt opptil flere ganger

Hovedsamarbeidspartnere