SPENN
Kristina Kacienkaite beskriver Sjøgløtt Hotell som intimt og personlig. Bakgården er en liten, gjemt oase i byen. Her kan man spise vafler fra
morgen til kveld, eller slenge seg i den store hengekøya.

- Jeg flyttet til Kristiansand fordi navnet ligner mitt

29.08.2018 | Tekst: Mai Linn O. Tronstad. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland
Kristina kom til Kristiansand med 7000 kroner, ingen jobb og ingen plass å bo. Stå-på-vilje, og en liten hvit løgn, satte fart på karrieren.
Hvorfor valgte du å flytte fra Litauen til Kristiansand?

– Jeg trengte nye utfordringer for seks år siden, og valgte Kristiansand fordi navnet ligner mitt. Jeg hadde ingenting som ventet her, men fant meg en sofa å leie og en jobb innen maling og gulvlegging. De fleste fra Øst-Europa jobber med renhold eller bygningsarbeid, og jeg valgte det siste. Jeg visste ingenting om bygningsbransjen, men sa jeg var spesialist. Jeg lærte fort, men ble lei av å ha maling i stedet for neglelakk på fingrene. Så jeg flyttet til Kambodsja og drev strandbar med kjæresten, det var min første erfaring i hotell- og restaurantbransjen.

Etter et halvt år i varmen kom du tilbake til en skikkelig oppvask?

– Ja, jeg vasket tallerkener på Skottevik Feriesenter en sommer, før jeg fikk samme type jobb på Clarion Hotel Ernst. Jeg begynte i oppvasken i 2014, og sluttet som hovmester samme sted i februar i år. Jeg hadde lært det som var å lære i jobben, og var klar for noe nytt. Da jeg fikk tilbud om å begynne på Sjøgløtt Hotell, ble jeg advart: «Kristina, det kan bli ganske hektisk her, du er av og til alene med 50 frokostgjester!» Jeg var vant til å være alene med 100 gjester på Ernst, og visste at dette ville gå bra. Og det gjør det, jeg trives kjempegodt! Her kan jeg vokse og lære nye ting hele tiden.

Hvordan er det å drive et lite nisjehotell med 17 rom, omgitt av store kjedehoteller?

– Hos oss utgjør det en stor forskjell om vi leier ut 15 eller 16 rom. Fyller vi opp, går hotellet greit, gjør vi det ikke, er det ikke gøy. Jeg begynte i februar, og det har vært fullt hele tiden, en fantastisk sesong! Vi får se hvordan det blir i høst, men jeg er veldig optimistisk. Vi har noe spesielt her, hos oss føler gjestene seg som hjemme. Når de sjekker ut, føler vi ofte vi kjenner hverandre, for vi har tid til å prate med gjestene.

Hender det gjester har sære ønsker?

– Jeg fikk en melding som var ganske morsom, da jeg ba om adressen til en kunde. Ren formalitet. Han ble nervøs og svarte «Vær så snill, ikke send noe hjem i posten, jeg kommer nemlig med elskerinnen min». Og så har du franskmennene som spurte hvorfor ikke det var snø her, i begynnelsen av juni. De hadde kun vintertøy med seg.

Hva er det rareste en gjest har glemt igjen hos dere?

– En stor øks under senga! Jeg spurte hun som vasker «Var det blod der?», men det var det heldigvis ikke. Vi kontaktet eierne, men de ønsket ikke å få den tilsendt på grunn av kostnadene, så nå har vi øks.

Hvem er den typiske Sjøgløtt-gjesten?

– I sommersesongen er det spesielt mye barnefamilier, og ellers i året mange som reiser med jobben, de er ofte stamgjester. Universitetet sender en del forelesere hit på lengre opphold. Det lengste noen har bodd her i min tid er 25 dager.

Hvordan trives du i Kristiansand?

– Jeg elsker denne byen! Her er varmere og mer sol enn for eksempel i Ålesund, hvor broren min bor. Oslo kunne jeg heller ikke bodd i, det er altfor mye trafikk og folk der. Jeg bor i Brennåsen med få naboer, det passer meg perfekt. Siden jeg gir så mye av meg selv på jobb, er det godt å komme hjem til ro og fred, samtidig som det er nært byen.

– Er det andre likheter mellom Kristina og Kristiansand, enn navnet?

– Begge er veldig sjarmerende og veldig blide! Som regel er det bare sol og smil, men vi kan ha dager med ti minusgrader og kald vind også.

FAKTA:

Kristina Kacienkaite (33)

Stilling: Daglig leder på Sjøgløtt Hotell siden februar. Jobbet seg fra oppvaskhjelp til hovmester på Clarion Hotel Ernst før det.

Familie: Nygift

Bor: Brennåsen i Songdalen, kommer fra Panevezys i Litauen.
facebook