Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
- Forutsigbarhet og lokal tilpasning er viktig
Onsdag fikk representanter fra J.B Ugland, Skeie Eiendom, Mur i Sør og Næringsmegleren legge frem sine synspunkter for statsråden, i et digitalt innspillsmøte som handlet om regler for rekkefølgekrav i bygg- og anleggsbransjen. Dette er krav som utbygger må innfri for å kunne gjennomføre prosjektet de planlegger. Det kan være veier, sykkelveier, vann/avløp, lekeplasser med mer som skal rustes opp, og som utbygger må betale. Ofte er dette tiltak kommunen ellers måtte betalt for selv, særlig når det gjelder prosjekter i sentrale strøk.
- Det er kommunene selv som forvalter utbyggingsavtalene, mens min jobb er å lage rammene som kommunene forholder seg til. For oss blir det viktig å lage et rammeverk som er hensiktsmessig både for kommunene og utbyggerne, sa kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i møtet.
Bakgrunnen for møtet er bruken av rekkefølgekrav i utbygginger og uklarhet i hvordan dette blir i fremtiden. Ferske dommer mot Selvaag og Entra innebærer at kommunene gis friere tøyler for fastsetting av rekkefølgekrav; blir disse avgjørelsene stående skal det i praksis lite til for å oppfylle kravet til saklig sammenheng mellom rekkefølgekrav og utbyggingen.
Stor usikkerhet
Jill Akselsen, leder for J.B. Ugland, samt leder av Næringsforeningens ressursgruppe for infrastruktur og byutvikling, trakk frem at rekkefølgekrav som kommer sent i prosessene fører til en usikkerhet for bransjen.
- Utbyggere må enten la være å bygge, eller betale for rekkefølgekravene. Slik det er i dag fører det til en usikkerhet, fordi vi må leve med tunge og uforutsigbare rekkefølgekrav som kan komme i tolvte time. Utbyggerne blir sittende med risikoen, og vi opplever at vi tar en uforholdsmessig andel av offentlige tiltak, sa Akselsen.
Hun presiserte:
- Mulighetene for å stille tyngre rekkefølgekrav får tyngre konsekvenser i regioner med mindre press enn i Osloregionen. For å illustrere dette: snittprisen på nye boliger i Oslo ligger nå på 82 000 per kvadratmeter. I Kristiansand er tallet for boliger 32 000. Byggekostnadene er relativt like. Det tar også lengre tid før vi får igjen fortunge investeringer her. Prosjektene tåler rett og slett ikke så tunge belastninger økonomisk her, som man kan tåle i andre pressområder. I tillegg er det mindre marked for små enheter her, enn i for eksempel Oslo. Det betyr at vi har færre enheter å spre kostnaden på.
Akselsen ønsker seg et tettere samarbeid mellom kommunen og private aktører.
- Vi etterlyser mer forutsigbarhet, og vårt innspill departementet er å legge opp til et tettere samarbeid med private aktører, slik at innspill og avklaringer kan komme så tidlig som mulig i prosessen. Vi foreslår også å ha en prosess og en saksbehandling som gjør at man tilrettelegger for de lokale variasjonene.
Prosjekter utsettes
Også Tom Arne Aamodt fra Mur i Sør og Tom Christian Bredesen i Skeie Eiendom trakk frem viktigheten av forutsigbarhet og lokale tilpasninger.
- Et tankekors for meg er om det er rett at utbygger og entreprenører skal bære alle kostnader i infrastrukturprosjekter. Skal man utvikle en ny bydel er det rett og rimelig at kommunene er med og bidrar, da dette skaper mange samfunnsnyttige arbeidsplasser, sa Aamodt.
- Det er svært viktig for oss å komme i gang med prosjektene i tide, og få ned tidsbruken på godkjenning av tekniske planer og utomhusplaner. Dette er ting som holder igjen, og fører til utsettelser og permitteringer hos entreprenørene, sa Bredesen.
Unni Mesel i Næringsmegleren var enig i viktigheten av at prosjektene ikke utsettes.
- Brukes det for lang tid å utvikle boliger i et område gir det ikke grobunn for næring heller. Og lite næringsvirksomhet betyr igjen at det er mindre attraktivt å bo. Når rekkefølgekravene kommer inn i bildet tar det både lenger tid å realisere et prosjekt, noe som i seg selv er dyrt, samt at allerede små marginer blir ytterligere presset.
Ønsket politikk
I en byvekstavtale som Kristiansand skal forhandle frem med staten, vil et sentralt premiss være arealbruk som fremmer muligheten for å redusere bruk av bil. Stikkord blir transformasjon av eksisterende boligområder, fortetting i sentrale strøk og streng politikk for å åpne nye områder. Med dette oppstår også flere potensielle interessekonflikter mellom utbyggerne og kommune i form av kostbare rekkefølgekrav som enten fordyrer prosjektene eller gjør de vanskelige å gjennomføre. Blir utbyggingene for kostbare vil de være til hinder for ønsket politikk der det bygges tettere, høyere og folk kan klare seg uten bilen.
– For utbyggere er forutsigbarhet avgjørende. Det trengs klarere regulering for å sette en ramme for hvilke tiltak som er akseptabelt å legge over på utbyggere, tilpasset den konkrete utbyggingen. Dette er ganske enkelt å formulere hvis vi snakker et større boligområde i jomfruelig mark, noe annet hvis vi snakker fortetting eller transformasjon i sentrumsnære områder. En tydeligere regulering av kommunenes spillerom for å fastsette rekkefølgekrav, kan bidra til å styre utviklingen der det er bærekraftig, både sosialt og klimamessig. I tillegg er prosess og samhandling mellom utbyggere og kommune viktig for å finne balanserte rekkefølgekrav slik at ønsket utvikling kan realiseres, sier næringspolitisk leder Roar V. Osmundsen.
Han ledet møtet sammen med leder for strategi og utvikling i Næringsforeningen, Ingrid Michalsen. Statsråden lovet å ta med seg innspillene som frem.
- Vi får mange tilbakemeldinger fra aktører i hele landet om at det er viktig at vi endrer på rammene her, og jeg ser at hensynet til forutsigbarhet og lokale forskjeller er viktig i denne prosessen. Så vil jeg også si at det er viktig at de ulike aktørene har god dialog med kommunene på disse tingene, og at kommunene må være fremme i skoene og søke samarbeid med utbyggerne, sa Astrup.
