Illustrasjon: Statens vegvesen/Rambøll

- Feilgrep å utsette Gartnerløkka

01.09.2019 | KRONIKK: Geir Jørgensen, administrerende direktør i Næringsforeningen  og Siri Mathiesen, regiondirektør i NHO Agder
Dersom Gartnerløkka-prosjektet utsettes, kan det ta flere tiår før vi kan løse trafikkutfordringene i Kristiansand. Det må vi ikke risikere. For å sikre best mulig samfunnsmessig avkastning på investeringen, må det samtidig jobbes for å redusere kostnader også innenfor vedtatte planer.
Det er en underlig motstand mot fakta som preger deler av debatten omkring Gartnerløkka og Ytre ringvei. Derfor er det kanskje nytteløst å gjenta dette, men likevel: Det er ikke bystyret i Kristiansand som bestemmer rekkefølgen og prioriteringen av disse prosjektene. Det gjør staten. Fordi staten – sammen med bilistene – tar regningen. Og vi vet også dette: Nye Veiers mandat er å bygge de veiene som er samfunnsøkonomisk lønnsomme først. Veiselskapet skal gjøre sine prioriteringer på et faglig grunnlag. I hvilken rekkefølge de velger å bygge prosjektene, skal derfor heller ikke avgjøres politisk.

Og vi vet også dette: Gartnerløkka er prioritert i Nasjonal transportplan. Staten er klar til å bidra med finansiering. De lokale reguleringsvedtakene er på plass. De som ønsker omkamp om dette, ønsker altså å si nei takk til statlige milliardinvesteringer i regionen uten å få noe som helst tilbake. Det er åpenbart ikke i regionens interesse, så derfor virker det nødvendig å gjenta det helt grunnleggende poenget:

Valget står ikke mellom Gartnerløkka og Ytre ringvei. Valget står mellom å komme i gang nå – eller å takke nei til over en milliard statlige kroner og utsette begge prosjekter på ubestemt tid. Akkurat det valget burde være enkelt.

I debatten om disse viktige veiprosjektene, er det også noen som argumenterer for at man kan droppe hele Gartnerløkka-prosjektet – dersom Ytre ringvei blir bygd. Det er også en feilslutning. Riktignok vil Ytre ringvei fjerne mye av gjennomgangstrafikken i Kristiansand, men selv om en tredjedel av trafikken blir borte, så vil det fortsatt passere nærmere 30.000 biler i døgnet i dette området. Løsningen for utbyggingen av Gartnerløkka tar jo utgangspunkt i at Ytre ringvei kommer etter hvert. Prosjektet ville vært vesentlig mer omfattende – og mye dyrere – dersom man skulle bygd for å håndtere gjennomgangstrafikken i all overskuelig fremtid.

Men dette handler om mer enn bare vei. Dette handler om Sørlandets viktigste knutepunkt som i generasjoner fremover vil være helt sentral for hele regionens utviklingsmuligheter. I tillegg til bedre vei, så skal prosjektet også bidra med:

  • nye kryss i tilknytning til Vestre Strandgate, ferjeterminalen og rv 9

  • ny Havnegate

  • ny og bedre fremkommelighet for kollektivtrafikk

  • gjennomgående sykkelekspressvei

  • utvidet jernbanekapasitet som gir økt kapasitet for gods fra sjø til tog

  • bedre fordeling av trafikken i Kristiansand sentrum

  • bedre sammenkobling mellom ferje, buss, tog og veitrafikk

  • bedre adkomst til ferjeterminal, jernbanestasjon, containerhavn, sentrum vest og til rv 9.


Gartnerløkka-prosjektet vil også åpne for milliardinvesteringer i nye byutviklingsprosjekter, som blant annet Quadrum. Det styrker sentrum, det styrker Kristiansand og det styrker regionen.

Ytre ringvei er et veldig viktig prosjekt, men å lede gjennomgangstrafikk utenfor bykjernen vil ikke være nok til å løse noen av disse utfordringene.

Det er likevel gjenstående utfordringer som må løses, også med Gartnerløkka-prosjektet. Det ene er trafikkavviklingen i anleggsperioden. Uten effektiv fremkommelighet for næringstrafikk i hele anleggsperioden, vil bedriftene påføres en urimelig belastning over en lang periode. Derfor har vi etablert en tett dialog med Statens vegvesen som nå har bekreftet at de vil få på plass et enda tettere samarbeid med industri, handel og lastebileiere – altså alle dem som vil føle dette på kroppen. Det gir oss trygghet for at gode løsninger blir valgt, også i anleggsperioden.

Selv om alt dette er på plass, så må både lokalpolitikere og Statens vegvesen fortsatt jobbe med å redusere kostnader i prosjektet. Vi vet at staten vil bevilge 1,2 milliarder kroner til prosjektet. Resten skal finansieres av oss som bruker veien. Det er alltid en fare for at kostnader kommer ut av kontroll når regningen for eventuelle overskridelser kan sendes til andre. I løpet av høsten skal eksterne konsulenter gjennomføre en kvalitetssikring av prosjektet, blant annet for å se på ulike kostnadselementer og sikre effektiv bruk av samfunnets investeringer. Dette må være på plass før Stortinget vedtar bompengefinansieringen av utbyggingen.

Vi har klare forventninger om at denne prosessen vil bidra til å redusere risikoen for kostnadsoverskridelser og sikre at veiprosjektet ikke blir belastet med utgifter som egentlig bør dekkes over budsjetter for havn, jernbane eller andre aktører. På dette området trenger vi fortsatt en årvåken offentlighet og en åpen debatt fremover.

(Kronikken ble først publisert i Fædrelandsvennen 31.08.19)
facebook