- En plass i arbeidslivet betyr alt

- Drømmen min er å bli sykepleier eller helsefagarbeider.

Freweini Dawit Berhane (34) smiler bredt og får en hånd på skuldra av Inger Klouman, avdelingsleder for Kvinneklinikken på Sørlandet sykehus Kristiansand.

[caption id="attachment_12281" align="alignleft" width="423"]

_{Freweini med avdelingsleder på Kvinneklinikken, Inger Klouman.}[/caption]

– Du er flink, så jeg tror du kan nå drømmene dine, forsikrer Klouman.

Freiwini har fått arbeidspraksis på sykehuset, gjennom NAV og Integreringsmottaket i Kristiansand.

Arbeidsoppgavene hennes er varierte og består i å lage mat til dagpasienter, holde orden på kjøkkenet og på rent-lageret, gå rundt med prøver samt noe kontorarbeid.

– Jeg trives veldig godt her. Alle pasientene er så hyggelige mot meg og de som jobber her er veldig snille, forklarer Freweini.

– For oss er det en berikelse å ha henne her, hun er så dedikert i jobben sin og i alle oppgavene hun gjør. Hun står på, har alltid godt humør og er flink med pasientene, sier Klouman.

–Det at hun hadde sju års erfaring fra å jobbe på apotek bidro til å gi henne muligheten her.

Flyktet fra Eritrea

Freweini har bodd i Norge i litt over et år, men snakker allerede imponerende godt norsk, og engelsk kan hun så og si flytende. Det lærte hun i hjemlandet, Eritrea.

– Vi hadde engelsk på skolen, men det var gjennom film og TV jeg lærte meg det, forklarer hun.

Hun flyktet fra Eritrea til Sudan da hun var 21. Årsaken til at Freweini valgte å rømme landet er fordi Eritrea har tvungen militærtjeneste, og som ugift og barnløs fikk hun innkalling. Verneplikten kan vare i flere år, i verste fall livet ut. Plikttjenesten driver hver måned opptil 5000 eritreere på flukt, ifølge FN-tall, og eritreere utgjorde den største asylsøkergruppen som kom til Norge både i 2016 og 2017.

Her har jeg frihet til å leve det livet jeg vil

Etter ni år som flyktning i Sudan fikk hun spart opp nok penger til å betale en mann for å hjelpe henne til Norge. Reisen gikk med fly via Dubai, Tyrkia og Danmark før hun kom til Norge i fjor vinter. Nå har hun fått oppholdstillatelse.

– Jeg husker veldig godt følelsen da jeg landet på flyplassen i Oslo i februar i fjor.

– Hva var det første du tenkte?

– Jeg kjente at nå er jeg fri. Her har jeg frihet til å leve det livet jeg vil. Jeg var veldig, veldig glad.

Litt under ett år senere er hun i arbeidspraksis i sitt nye hjemland. Hun er godt i gang med norskopplæring, bor på hybel i Kristiansand, har fått seg et nettverk og er nå i gang med å peile seg inn på helsefagutdanning til høsten.

Hun er et såkalt skole-eksempel på hvordan drømmeflyktningen skal være: målrettet, arbeidsvillig, nysgjerrig og åpen for norsk kultur og det norske språk.

– Da hun kom til Integreringsmottaket første gangen var det noen som tok henne for å være tolk som var leid inn til oss for å hjelpe. Altså en som hadde bodd og jobbet i Norge lenge, forteller Håkon Haaland, koordinator ved Integreringsmottaket i Kristiansand.

Finner «gullet»

Mottaket holder til på Kjøita, like ved de gamle lokalene til privatskolen BI. Haaland har siden han startet i jobben for et år siden hatt 200–300 intervjuer med kandidater i programmet som Integreringsmottaket tilbyr. Det er et tiukers løp hvor deltagerne skal ha 37,5 timers program med regler som ligner de i norsk arbeidsliv. De skal lage CV, gå gjennom intervjutrening, søknadskriving, lære om norsk kultur og det norske samfunnet, helse og livsstil, økonomi, arbeidsliv og utdanning.

– Jobben min er å finne gullet. Vi har alle noe vi kan, min jobb er å finne ut hva det er hos den enkelte flyktning. - Håkon Haaland.

– Hvordan gjør du det?

– Jeg ser etter egenskaper. Jeg spør dem hva de er stolte av å ha gjort, eller stolte av å kunne. De aller fleste har noe de er stolte av, men nesten ingen har blitt stilt det spørsmålet før. Når de blir stilt det, så får de
satt ord på hva som gir dem motivasjon til å sette seg mål her i Norge. Det igjen, gjør at de vil bruke denne stoltheten til å skape en ny arbeidssituasjon og et nytt liv her.

210 flyktninger har så langt gått gjennom programmet, hvorav 193 er bosatt i kristiansandsregionen. 40 av disse har vært i arbeidspraksis. Ytterligere 10–15 har fått seg jobb.

– Det er egentlig et veldig høyt tall. Tenk hvor mye det betyr for samfunnet at bare én av disse er i jobb og bidrar tilbake til samfunnet, forteller Haaland.

Raskere i arbeid

Det var i januar 2016 at regjeringen åpnet fem integreringsmottak i landet, såkalte «elitemottak». Ett av disse ble lagt til Kristiansand. Oppdraget var tydelig: Flyktningene skulle raskere ut i arbeid og utdanning for på den måten å bli raskere integrert i samfunnet. Det samme fokus har Kristiansand kommune i sin strategi på flyktning- og integreringsfeltet for 2018–2022: «En viktig nøkkel til integrering er arbeid, og veien til
arbeid går via utdanning og kvalifisering. Lykkes vi ikke med integrering kan resultatet bli et samfunn med større sosiale forskjeller, der særlig innvandrere med flyktningebakgrunn risikerer å falle utenfor og marginaliseres».

[caption id="attachment_11164" align="alignright" width="432"]

_{Prosjektleder for Integreringsmottaket i Kristiansand, Morten Lauknes}.[/caption]

Prosjektleder for Integreringsmottaket i Kristiansand, Morten Lauknes, forteller om en mann fra Irak som fikk arbeidspraksis via dem i vår, etter å ha ventet i åtte år på svar fra norske myndigheter om oppholdstillatelse.

– Det betyr at han har gått i åtte år hjemme med en uavklart situasjon, uten mulighet til å jobbe. Nå er han i praksis på Clas Ohlson, og selv om det er ulønnet betyr det ufattelig mye for ham å ha
en jobb å gå til. Nå har han en stolthet, og barna kan se faren kle seg for å gå på jobb om morgenen.

Jihad Alyosef (33) slapp heldigvis å vente like lenge på å komme ut i jobb. IT-ingeniøren fra Syria kom til Norge i februar i 2016 og fikk oppholdstillatelse i oktober i fjor.

– Drømmen min er å få fast jobb, det hadde vært fantastisk, sier han. 33-åringen kommer fra byen Idlib, i nærheten av Aleppo, men bodde like utenfor hovedstaden Damaskus med sin kone og barn fram til
februar 2016. Da tok han meg seg sin lille familie og flyktet fra krigen over grensen til Tyrkia, før turen gikk videre over Middelhavet til Hellas.

Ønsker å bidra

I en liten båt med påhengsmotor satte Jihad kursen mot et bedre liv. Sammen med sin kone, som var gravid i sjette måned og datteren på 1,5 år.

– Det var en dårlig båt. Jeg var redd, ingen av oss kunne svømme. Men vi hadde redningsvester, og vi ble heldigvis plukket opp av en større båt da vi nærmet oss stranda i Hellas, forteller han.

Kona fødte sønnen tre måneder senere mens de oppholdt seg i en flyktningeleir i Athen. Der bodde de i til sammen 11 måneder før de ble innvilget asyl i Norge. I februar i fjor kom Jihad og familien til Kristiansand.
To måneder senere hadde han fått plass i Integreringsmottaket.

[caption id="attachment_12276" align="aligncenter" width="800"]

_{Jihad Alyosef er utdannet IT-ingeniør fra Syria, og har fått arbeidspraksis hos Atea.}[/caption]

– Det har vært godt å komme hit og få bo i velferdssamfunnet. Vi bekymrer oss ikke hvis barna blir syke eller har problemer. Det er trygt her, sier han.

I dag bor den lille familien i Lillesand, men Jihad pendler til praksisjobben hos Atea i Kristiansand to dager i uken. Der har han vært i praksisplass siden desember i fjor.

– Det er vanskelig å komme til et nytt land, men det er godt å ha en jobb å gå til. Det gjør at vi kan ha et bra liv, og jeg ønsker å bidra i samfunnet og gi noe tilbake til Norge. Jeg er veldig takknemlig for at
vi får bo her, forklarer Jihad, som går på skolen de øvrige tre dagene i uken.

Sjefen hans på Atea, Lars Gunnar Andersen, sier det var særlig én faktor som var avgjørende for at han ga Jihad sjansen.

– Håkon fra Integreringsmottaket møtte opp på døren her og ba om fem minutter fordi han trodde han hadde en kandidat som passet godt inn her. Hvis han hadde ringt meg, eller sendt epost, om det samme, så
ville jeg takket nei. Men det at han kom hit personlig, det gjorde at jeg ble veldig positivt innstilt, forteller Andersen.

Riktig match

Håkon Haaland fra Integreringsmottaket husker møtet godt.

– Jeg er helt bevisst på å oppsøke bedriftene personlig. Det er en stor del av jobben min. Jeg har nylig vært i kontakt med 15 apoteker for å finne praksisplass til en farmasøyt fra Irak. Grunnen til at jeg
bruker så mye tid på dette, er fordi jeg er opptatt av å finne den riktige matchen. Det er helt avgjørende for at det blir en suksess, både for arbeidsgiver og arbeidstager, understreker Haaland.

[caption id="attachment_12271" align="aligncenter" width="800"]

_{Leder for Atea Kristiansand, Lars Gunnar Andersen (øverst ved bordet) er glad for at kollegene støttet opp om å gi Jihad arbeidspraksis hos dem. F.v. Jan Einar Nodeland, Birger Verket, (skjult Helge Strai), Jihad, Marius Kildedal og Unni Ertzeid.}[/caption]

Lars Gunnar Andersen i Atea merket seg at Jihad var en god match, og en som hadde en faglig profil som passer godt inn bedriftens satsing på IT-infrastruktur.

– Men jeg var helt avhengig av at teamet her var motivert for å ta ansvaret for ham. Han skulle oppleve et ekte arbeidsliv i en norsk bedrift. Da var det ikke riktig at lederteamet skulle holde ham i hånden hele veien. Det har derfor vært svært gledelig å se at det har gått så bra. Alle føler vi at vi bidrar til å virkelig gjøre noe positivt som skaper verdi for andre. Det gjør våre ansatte stolte, forteller Andersen.

Han mener flere bedrifter burde være nysgjerrige på praksisordningen.

– Integrering handler om inkludering, og dette er et strålende eksempel på integrering i praksis. Mangfold styrker vår bedrift. Jeg vil oppfordre både næringslivet på Sørlandet og i hele resten av Norge om å være åpen og nysgjerrig for slike tiltak. Det er likevel verdt å merke seg at det krever innsats og investering i menneskelige ressurser. For oss har det vært avgjørende å ha dedikerte personer som kunne følge opp Jihad og ha ham med seg rundt i arbeidshverdagen sin.

Færre asylsøkere

Ifølge tall fra UDI kom det 3546 asylsøkere til Norge i fjor. Antallet er en kraftig nedgang fra toppåret 2015, da flyktningebølgen førte over 31 000 asylanter til Norge. I løpet av fjorårets siste måneder kom det så få asylsøkere at man må helt tilbake til 1995 for å finne tilsvarende lave tall. Det har ført til at ett av de fem integreringsmottakene, i Oslo, har måttet legge ned. Prosjektleder for Integreringsmottaket i Kristiansand, Morten Lauknes, sier de forventer omtrent samme antall kandidater i programmet som i fjor og føler seg trygg på mottakets videre eksistens.

– Vi har delegasjoner fra Mombasa som har vært på besøk, og vi har hatt besøk fra Finland. Vi drar selv rundt i landet og forteller hvordan vi jobber, og vi leverer kandidater til 11 kommuner i Norge. Folk legger
merke til det vi gjør her, og vil lære av oss. Men vi må tåle å leve med at fremtiden er litt uviss. Antallet kandidater vi får, kommer an på de faktiske ankomsttallene til Norge, påpeker Lauknes.

– Når UDI i tillegg kutter voldsomt i antall saksbehandlere, så tar saksbehandlingstiden til den enkelte asylsøker lenger tid. Det gjør at det blir forsinkelser. Vi sitter her klare til å ta imot flere, vi har kommuner
som venter på dem, vi har arbeidsgivere som kan tilby praksis, poengterer han videre.

– Men tror du dere har funnet suksessoppskriften?

– Vi har i alle fall gjort noe riktig i å samle alt på et sted, her sitter ansatte fra NAV og vi kan spille på den viften av tiltak de har, i tillegg til at vi har samlokalisert med andre aktører på feltet. Vi kartlegger kandidatene fra dag én for å tilby dem en best mulig individuell tilpasning, sier Lauknes.

Sitter med nøkkelen

Haaland mener at de muligens sitter med nøkkelen.

– Vi er i alle fall nær ved å finne en oppskrift som ser ut til å gi resultater som man ikke har klart tidligere. Og jeg mener nøkkelen ligger i å møte flyktningene med forventninger, møte dem som en ressurs, som arbeidstagere. I tillegg har vi tett og god kontakt med det private næringsliv, sier Haaland.

Han sier han tror det er avgjørende at flyktningene motiveres på et tidlig tidspunkt. For Abdulghafour Alsayed (30) satt det litt langt inne å akseptere at jussutdanningen fra Damaskus ikke ble godkjent i Norge. I alle fall ikke uten å måtte gå en ekstra vei gjennom skolesystemet her først.

– Men du kommer til et punkt hvor du innfinner deg med det og forstår at det viktigste, det er å ha en jobb. Et arbeidsmiljø som man er en del av, kolleger. Få lønn og betale skatt. Å bli en del av samfunnet.

[caption id="attachment_12277" align="aligncenter" width="800"]

_{Abdulghafour Alsayed(30) har fått tilkallingsvikariat i 3B Fibreglass. Han er utdannet jurist fra Syria.}[/caption]

Etter å ha hatt praksis hos Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, Integreringsmottaket og VOSS productions, fikk Abdulghafour vikariat hos 3B Fibreglass på Birkenes i januar i år.

– Jeg føler meg veldig heldig som har fått denne muligheten, og jeg trives godt her. Jeg liker arbeidsoppgavene mine, sjefen min og kollegene mine, sier han.

I mars la han ut et bilde på facebook- veggen sin av en nistepakke med teksten: «Noen fortalte meg at jeg ikke er fullt integrert før jeg har med meg niste på jobb, og så fikk jeg advarsel om at jeg ikke måtte spise
mellomleggspapiret».

– Jeg føler meg godt integrert nå. Jeg har en leilighet, jeg har tatt lappen, jeg er i jobb, jeg har norsk kjæreste. Jeg bygger et liv her nå, og det føles bra, forteller han smilende.

Målet hans på sikt er å ta bachelor i juss ved siden av jobben. HR-leder på 3B Fibreglass, Siri Stie, sier han imponerte dem.

– Han gjorde et veldig godt førsteinntrykk og et godt intervju. For oss er det veldig viktig å få inn gode folk. Det kan være utfordrende, for det er en litt ensformig jobb. Og dette med sikkerhet og HMS, det er viktig for oss. Så vi må vite at vi ansetter riktig person, forklarer hun.

Langsiktig investering

Stie forsikrer om at valget så langt, har vært riktig.

– Han leverer over normalen. Vi merket tidlig at han var dedikert, og at han virkelig ville dette. Han begynte jo her før han fikk lappen, og da ordnet han seg med overnatting hos en kamerat. Da skjønte vi at han virkelig ville, forklarer hun.

[caption id="attachment_12278" align="aligncenter" width="800"]

_{HR-leder på 3B Fibreglass, Siri Stie, sier Abdulghafour imponerte dem.}[/caption]

Kollega og arbeidsleder Kjetil Moe, er enig.

– Vi har 16 nasjonaliteter som jobber her, men språk er viktig. Abdul jobber i produksjonslokalet, der er det mye støy og da er vi ekstra avhengige av de forstår og kan gjøre seg forstått på norsk. Misforstår du
en beskjed, så kan det potensielt være en farlig situasjon, forklarer han.

Siri Stie mener åpenhet og en ærlig linje kan bidra til å løse mye.

– Mange arbeidsgivere er nok skeptiske til å ansette flyktninger, fordi man vet ikke helt hva man går til. Det er nok en frykt for det ukjente. Men vi opplever at det å gi folk en sjanse, det kan virkelig være verdt det.
Fungerer det ikke, så fungerer det ikke. Men når det til gjengjeld fungerer, så skaffer deg gjerne skikkelig lojale og hardtarbeidende ansatte, sier hun.

Det er musikk i ørene til Håkon Haaland og Morten Lauknes.

– Å ansette en flyktning er en langsiktig investering som kan være gull og gi store positive ringvirkninger i samfunnet.

- En plass i arbeidslivet betyr alt

Hovedsamarbeidspartnere