Styreportalen 
Arrangementer 
Bli medlem 
Motta nyhetsbrev 
- Boka handler like mye om Kristiansand, som om Quarten
- Dette er en bok som dokumenterer et stort stykke musikkhistorie i Norge, ført i pennen av kanskje den aller største musikknerden jeg kjenner, Arvid Skancke-Knutsen. Boken skulle egentlig bli på rundt 200 sider, den er blitt på rundt 400, forteller Christer Falck, forlegger og sjef for Falck Forlag, som gir ut boken.
Rundt 250 ulike mennesker, innen underholdningsbransjen, platebransjen, tidligere festivalgjengere og arbeidere, politikere, ja - stort sett alle som har hatt one å gjøre med Quart noensinne, er intervjuet i boken.
- Vi tar for oss hvert år kronologisk, siden starten i 1992, og så deler musikere og andre historier fra festivalen det året, forteller Falck.
Boken kommer i et førsteopplag på 3000 bøker.
- Det er egentlig ganske voksent for et lite forlag som vi er. Dessuten er det en risikosport å gi ut bøker om musikk. I bokbransjen må du bli kjøpt opp av innkjøpsordninger, og de slår først til når boka foreligger klar. Samtidig: Det er vel ingenting som er stå stor risikosport som å drive festival. Og når Toffen og gjengen bak Quart har risikert så mye, så må man risikere litt tilbake, påpeker Falck, som sier festivalguruen blir rost opp i skyene i boken for sin musikkteft og evne til å skape landets mest sagnomsuste festival gjennom tidene.
- Du blir hyllet så mye, Toffen, at det nesten er litt kvalmt. Jeg blir i ihvertfall misunnelig, flirer Falck.
- Joda, men det er noen som har litt mindre hyggelige ting å si også. Og det må være lov, jeg tar det, og det hører hjemme i en slik bok, sier Gunnufsen.
Christer: - Hva handlet egentlig Quarten om?
Toffen: - Det var en blanding av kultur og business: Det var veldig mye idealisme og lidenskap for musikk. Men det var en kontroversiell festival, og det har vært folk som har vært veldig i tottene på meg. Noen har vært sinna, noen har vært happy.
Christer: - Har det vært verdt det?
Toffen: - Ja, du glemmer det når det er showtime. Da er det mange tusen der og har det morsomt, og da er alt slitet verdt det. Jeg ga en kommentar til Håkon Moslet, daværende musikkjournalist i Dagbladet, om at når folk drar til festival, så drar de der for å feste å finne seg dame. Det ble jo reneste Sodoma. Fire helsider, og det hele. Selvfølgelig dro folk dro til Quarten for musikken, men det handlet vel så mye om fellesskapet, festingen og mulighetene for sjekking.
Christer: -Mitt forhold til Quart kom ikke før på slutten av 90-tallet. Kristiansand lå liksom så langt unna.
Toffen: - Ja, det er jo himla langt.
Christer: Ja, jeg synes det var ganske langt på den togturen i dag, jeg. Men, uansett, etter hvert så var det verdt det. Du satte av datoene for neste års Quart i filofaxen, som det het den gang, og reiste ned hvert år.
Toffen: - Det vi gjorde riktig, var at vi var veldig journalistorienterte, vi ville få kulturjournalistene i hovedstaden med på laget for da fikk vi buzzen om at dette var stedet å være. Det greide vi. I tillegg greide vi å "catche" bandene som senere ble store. Vi hadde ikke kun ett stort band, en stor headliner, men flere mellomstore og mange "up-and-coming". Etter hvert fikk vi de store headlinerne, men det som er farlig med de store navnene er at man glemmer de mindre. Så det var vi litt forsiktige med. I tillegg så var denne byen et bra sted å arrangere festivaler, fordi byen er ganske fin, og så har du kort vei til scenene og klubbene om kvelden. Du fikk brukt byen også.
Christer: - Det Quart var gode på, var å forutse og booke band som slo igjennom like før, eller rundt Quart.
Toffen: Ja, vi satt og booket åtte måneder i forkant. Mye av det handlet om å lytte til hva slags musikk som ble spilt rundt i butikkene, det var ofte en god indikator på hva som ville komme.
Christer: - Hvordan fikk dere tilgang til så mye bra?
Toffen: - Det handler mye om nerding, eller gnoming, som vi kaller det. Det er vel medisinsk begrep på det. Men vi drev med noe ingen andre festivaler drev med i Norge den gangen. Vi startet med booking ingen andre drev med, vi hadde ingen reelle konkurrenter. I tillegg trodde agentene at det var en mye større festival enn det faktisk var, vi sa vi solgte 75.000 billetter, men vi fortalte ikke at det var salget over fem dager. Så vi hadde en litt annen måte å telle på, kan du si. Etter hvert ble det slik at artistene ville hit å spille, som Coldplay, de var her to ganger, Foo fighters også. Muse spilte her tre ganger.
Christer: - Noe av suksessen handlet vel også om at dere fikk artistene til å bruke byen og omgivelsene?
Toffen: - Ja, vi hadde dem jo med på båttur, det var noe av salgsargumentet vårt. Portishead spilte fotball rett borti her. Beastie Boys gikk inn på kafeen til Åkki Lidi og sa de var Beastie Boys og gjerne ville ha noe mat. Marilyn Manson bevegde seg mye rundt, det kunne han, ingen kjente ham igjen uten sminke. Artistene brukte byen, restaurantene og utestedene.
Christer: - Det er en historie i boken, om at du ble slått ned på scenen?
Toffen: Ja, det var andre året av Quart. Det var tre band som skulle spille på Bakgården. Så fikk jeg telefon, klokka var over midnatt, og band nummer to var ennå ikke ferdig. Så jeg rushet ned dit, gikk opp på scenen og sa de måtte stoppe. De var en time på overtid! Men de nektet å slutte, så jeg gikk bort og dro ut kontakten. Da klabbet han ene i bandet til meg. Jeg fikk en styver.
Christer: - Det er mange slike historier som har gitt Quarten status som skikkelig rockefestival?
Toffen: - Ja, det finnes en haug. Noe er myter, veldig mye er spunnet ut av kontroll. Og etter hvert begynte det å slå litt tilbake. Vi ble tatt for å være uryddige, og pressen spilte mye på det imaget.
Christer: Hvordan da?
Toffen: - Nei, vi fikk jo rykte på oss for ikke å ha kontroll over pengene, og at det var økonomisk rot osv. Men hverken økokrim, eller flere bokettersyn, fant noe på oss. Men til slutt blir du lei av det, jeg tror vi brukte 900.000 kroner på advokater og revisorer til å rydde opp i det. Og da blir du lei. Du får ikke holde på med musikken, men må drive med helt andre ting. Det ble veldig mye pengemas, og Dagbladet kjørte hardt på det en god stund. Da tappes du for energi.
Christer: Alt du ville var å booke gode artister? Hva er den beste gjennom tidende?
Toffen: - Det har vært så mange. Bowie var stort, men problemet ble å toppe det året etterpå. Da fikk vi kjeft, husker jeg, i pressen, året etter. Daft Punk var også fantastisk, den gangen visste ingen hvem det var. Lee Perry, som kommer til Vaktbua i sommer, han drakk saltvann på scenen, husker jeg. Og Massive Attack i 1996 var stort. Og så booket vi Moby på et tidspunkt da ingen visste hvem han var. Da han spilte på Quart var han kjempestor. Vi har flere sånne eksempler.
Christer: - Noen du aldri fikk, som du gjerne skulle hatt?
Toffen: - Radiohead. Men de var altfor dyre. Halvannen millioner euro. Det går ikke, det. Men sånn er det nå, de store kjører egne shows, de drar ikke på festivaler. Derfor vil du aldri se denne typen festivaler igjen, festivallandskapet har endret seg.
Christer: - Har næringslivet i byen her backet Quart på en god måte?
Toffen: - Noen gjorde det, og noen i kommunen gjorde det. Erling Vallevik og Bjørg Wallevik, i sær. Men det skjedde en endring da hun gikk av, og Krf fikk ordføreren og mye av makten i bystyret, da var det en helt annen holdning. Vi har regnet på det, og vi fikk vel rundt 115.000 kroner i årlig støtte fra kommunen, mens de fikk rundt 400.000 tilbake fra oss i form av leieinntekter og diverse. Så dette var et plussprosjekt for dem. I tillegg så skrudde jo hotellene opp prisene under Quart, det var jo ikke akkurat for å hjelpe oss. Det var heller ikke lett å forholde seg til de utallige planene for Odderøya som endret seg hvert tredje år. I Grimstad betaler vi ingenting for å leie området til Skral Festival, det gjorde vi her, for å si det sånn.
Christer: - I år er det jubileum og Q25, hva blir det største?
Toffen: - LCD Soundsystems, som er headliner på Q25, er også headliner på Glastonbury og Roskilde i år. Det er det ikke så mange som vet. Personlig gleder jeg meg veldig til Chemical Brothers. Men på Q25 er jeg kun leid inn for å booke, der er det noen andre som driver.
Christer: - Kan det bli en ny type Quart her?
Toffen: -Ja, Palmesus er på vei til å bli det. Men de er jo mer strandfest, enn festival. De må nok også etter hvert begynne å tenke på innholdet, det er veldig tidstypisk, for tiden akkurat nå, det de holder på med.
Christer: - Blir det noe nytt i regi av Toffen her?
Toffen: - Nei, jeg skal ikke, ikke slik situasjonen er nå. Jeg må kul’an litt. Og jeg holder på med Skral, det er morsomt. Vi omsetter for 12 millioner i halvannen stilling, jeg synes ikke det er så verst. Min søster spurte nylig når jeg skulle få meg en ordentlig jobb, med tanke på pensjonspoeng og sånn. Jeg må vel holde på til jeg er 70. Men sånn er det. Dette gjør man ikke for pengene, det er en lidenskap. Og så er det ikke så galt ha en jobb hvor man kan stå opp klokken ni!
